Ba norske bønder dyrke matkorn – mye blir likevel dyrefôr

– I Norge har vi så mye mathvete nå, at det vi får inn her blir omdisponert til fôrhvete, sier daglig leder ved Steinkjer kornsilo, Odd Garberg.

Bakerienes kvalitetskrav gjør at de vil ha utenlandsk korn i melet, men Norsk bondelag ønsker at bransjen tenker nytt.

– Bonden har tatt utfordringen, nå må de andre leddene i verdikjeden også ta den, sier bondelagsleder Bjørn Gimming.

Bondelaget sender utfordringen videre

Gimming bekrefter at mange har produsert mer matkorn i år, og at særlig Østlandet har hatt en god vekstsesong.

– Det ligger an til at vi sjøl produserer veldig mye av den hveten vi skal spise.

Men det betyr altså ikke at alt matkornet blir til menneskemat.

Bondelagslederen sier den delen av verdikjeden som kommer etter bonden, må gjøre en jobb med å bruke så mye som mulig av avlingen.

– Jeg håper bakerier og møller utnytter alle muligheter til å få brukt maksimalt til matmel, slik at vi slipper å omdisponere det til kraftfôr.

– Det handler om å sortere den riktige kvaliteten til den riktige bruken. Brød er ikke bare brød. Og det finnes mange andre produkter.

Får betalt for matkvalitet uansett

Også flere av de store kornmottakene i Trøndelag har fått inn mye mer matkorn i år enn i fjor.

Odd Garberg ved Steinkjer kornsilo opplyser at uansett hvordan kornet blir brukt, får bøndene 75 øre mer per kilo mathvete, enn for fôrhvete.

Men penger er ikke alt, og kornbonde Trond Elden i Steinkjer synes det er råflott at matkorn blir til dyrefôr.

– Det er jo for lite mat i verden. Jeg skjønner at det ikke er bare å knipse og så blir maten spredt over hele verden, men ... Vi må få til å sortere det slik at menneskemat er menneskemat og dyremat er dyremat.

Må jobbe mer med kvaliteten

Anstein Lyngstad er seksjonsleder for Jordbruk og mat hos Statsforvalteren i Trøndelag. Han er også bonde, og møter NRK i sin egen byggåker.

Han sier det er en utfordring å følge opp regjeringens mål om å øke selvforsyningsgraden.

– Det er en grense for hvor stor andel norsk korn vi kan ha i melet. Bakeribransjen har kvalitetskrav som gjør at de må blande inn utenlandsk korn.

Det har vært 60 til 65 prosent norsk korn i melet vi kjøper i butikken.

– Vi bør øke denne andelen til 80 og 90 prosent. Og i år ser det ut til at vi når 80 prosent norskandel i melet, sier leder av Midt-Norsk kornutvalg, Gunnar Alstad.

Norge må ta ansvar

Alstad er også styremedlem i Trøndelag Bondelag, en organisasjon som har snakket mye om viktigheten av norskprodusert matkorn.

– Men er dette da bare symbolpolitikk?

– Absolutt ikke. Det er en utfordrende situasjon på matmarkedet i verden. Da må Norge ta sin del av ansvaret for å produsere så mye matkorn som mulig.

Alstad sier det er etablert et initiativ der hele verdikjeden fra bonde til rådgiver, kornmottak, mølle og butikk samarbeider om å øke produksjon, salg og bruk av norsk korn.

– Det handler om sortsutvalg, produktutvikling, rådgiving og merking.

Det er Felleskjøpet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Norges Bondelag som står bak Matkorninitiativet. Det skal styrke satsingen på matkorn og proteinvekster. Målet er at økende markeder for plantebasert kost skal dekkes med norske råvarer så langt det er mulig.

– Matkornet er uansett ikke bortkastet

Gårdbruker Trond Elden har drevet med hvete i tre år nå.

– Vi burde absolutt ha fått til å bruke alt matkornet til menneskeføde. Da hadde vi sluppet å importere så mye også. Vi har jo mye her i Norge om vi bare benytter det.

Hva tenker så Anstein Lyngstad hos Statsforvalteren om at korn som har matkvalitet går til dyrene?

– Det er jo synd, men samtidig er jo ikke det kornet bortkastet. Det går til å få frem husdyrproduksjon – kjøttproduksjon, melk og egg. Det er positivt. Det er en del av selvforsyninga det også.