– Pappa vokste opp i en familie på 1930-tallet, som brukte det meste av pengene sine på å kjøpe mat. Så egentlig var det litt rart at han fikk lov til å kjøpe seg kamera som 16-åring, sier Odd Georg Skjemstad ettertenksomt.
Han står foran en vegg full av bilder fotografert av faren sin, Walter J. Skjemstad. Fotografiene er utstilt i Hegdahl-gården kulturkafe i Steinkjer og viser arbeiderhistorie og hverdagsliv i arbeiderbydelen Bogen gjennom en mannsalder. Fra 1930-tallet til 1970-tallet. For sagbruksarbeideren var produktiv med belgkameraet sitt.
Da Odd Georg begynte å lete fant han 3000 fotografier i kasser og album. Nå er noen av bildene scanna, etterbehandla, forstørra og printa ut, med god hjelp av kulturkafe-vertinne Anne Mette Hegdahl. Utstillingen har fått navnet "Bogafølk".
Hadde naturtalent for foto
– Vi som bodde på andre sida av byen visste ikke så mye om hvordan de hadde det i Bogen, forteller kulturkafe-vertinne Anne Mette Hegdahl.
Det var hun som oppdaget den store kunstneriske og historiske verdien av fotoene Odd Georg la ut på en lukket facebookside.
– Det er hennes ære at det er blitt noe av utstillingen, sier Odd Georg, som egentlig tenkte at bildene var mest interessante for slekta.
Så viste det seg imidlertid at mange av bildene er fotofaglige godbiter.
– Pappa må ha hatt en innebygget følelse som gjorde han god til å komponere billedutsnitt. Han gjorde ikke så mye ut av det, han bare så automatisk hvordan en god billedkomposisjon kunne være, sier Odd Georg.
Forteller historien om arbeiderbydel mange ikke kjente
Bildene er fotografert i en tid da samfunnet var preget av klassedeling, og hvor folk fra ulike samfunnslag ikke omgikkes særlig. I Steinkjer, som i de fleste andre byer, var det på den tiden utpregede arbeiderbydeler.
– I riktig gamle dager, da mora mi var veldig ung i Bogen, fikk hun ikke engang feire 17. mai sammen med borgerskapet inne i byen, forteller Odd Georg.
Anne Mette Hegdahl kommer fra andre sida av byen, og bekrefter historien som Odd Georg forteller fra bydelen hvor han vokste opp, Bogen.
– Det var ikke naturlig for barna fra Sørsia av byen å orientere seg mot Bogen, forteller hun.
Odd Georg bekrefter at det kunne gå litt "vilt" for seg i Bogen innimellom. Kom det folk utenfra på besøk, kunne det hende at det resulterte i juling forteller han. Derav betegnelsen "Bogaramp".
Etter som årene gikk ble den økonomiske situasjonen for folket i Bogen stadig bedre, og etterhvert ble alle spor av de harde 1930-årene visket ut. Desto mer spennende er det å fortelle historien ved hjelp av bildene, mener Odd Georg Skjemstad.
– Det var mange som mente at jeg burde ha kalt utstillingen for "Bogaramp", men jeg synes ikke det var riktig. Det var mange som bodde der som ikke var ramp, sier han.