Mener loven hindrer politiet i å finne ut hvorfor et barn døde

En paragraf hindrer påtalmyndighetene i å få oppklart om et barn ble forgifta av maursyre. Nå behandles saken i Høyesterett.

Politiet etterforsker mistenkelig barnedødsfall i Vanvikan

PÅ ÅSTEDET: Politiet har etterforsket dødsfallet til en ett år gammel gutt gjennom mange år. Nå er de kanskje svært nær å finne en løsning, men manglende tilgang til vevsprøver fra NTNU stanser dem.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Da en ett år gammel gutt ble funnet død i sin egen seng, mistenkte politiet at foreldrene hadde tatt livet av sønnen.

Nå kjemper påtalemyndigheten mot en paragraf i helseforskningsloven, for å få tilgang til vevsprøver som kan være med på å gi svar på om barnet ble forgiftet med maursyre.

– Vi må forsøke å avklare hva som har skjedd og bidra til rettferdighet for den som eventuelt har blitt frarøvet livet ved en straffbar handling, sier statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Tone Aase.

For snart sju år siden ble en 15 måneder gammel gutt funnet død hjemme på soverommet sitt i Vanvikan i Trøndelag.

Det er særlig viktig at påtalemyndigheten gjør det man kan for å oppklare barnedødsfall, sier statsadvokaten.

Statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Tone Aase.

FØRER SAKEN FOR HØYESTERETT: Statsadvokat ved Riksadvokatembetet, Tone Aase, mener det er svært viktig at påtalemyndigheten gjør det man kan for å oppklare barnedødsfall, og at dette handler om rettssikkerhet for de minste.

Foto: Riksadvokatembetet

Politiet mistenker at barnet kan ha blitt forgiftet med maursyre.

Men en paragraf i helseforskningsloven er til hinder for at politiet kan få utlevert vevsprøver fra NTNU. Prøvene kan være med og bevise om gutten ble drept eller ikke.

– Vi har forståelse for NTNUs syn om at helseforskningsloven § 27 stenger for utlevering. Ordlyden taler klart i den retning. Men etter påtalemyndighetens syn, har ikke lovgiver tenkt på en situasjon som denne, sier Aase.

Forrige uke førte Aase saken for Høyesterett i et siste forsøk på å få tilgang til vevsprøvene, og slik ha en større mulighet til å finne ut hva som egentlig skjedde med gutten.

NTNU tok prøver til forskning

Da polliti og helsevesen ble varslet i 2013, lå den lille gutten død hjemme i senga på rommet sitt. Foreldrene forklarte at de hadde vært borte fra huset i rundt to timer, og at de fant barnet dødt da de kom hjem.

Kripos ble koblet inn, barnet ble obdusert, og etter hvert ble begge foreldrene siktet for å ha forårsaket sønnens død.

I 2014 ble saken henlagt, fordi dødsårsaken ikke kunne påvises.

Under obduksjonen i 2013 tok NTNU vevsprøver av gutten, med tanke på forskning.

Politiet har også tatt egne vevsprøver, men i 2017 ble disse rutinemessig destruert fordi det hadde gått over tre år etter at de var tatt, og saken var henlagt.

I ettertid har det derimot kommet opp nye opplysninger, som gjør at vevsprøvene, som nå bare NTNU sitter på, er blitt langt mer avgjørende for å gi svar på om barnet ble forgiftet.

Saken ble tatt opp til ny etterforsking i 2019, og far ble igjen siktet for legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter. Mor hadde da gått bort året før.

Ny etterforsking tilsier at den lille gutten kan ha fått i seg maursyre.

Barnedødsfall Vanvikan

GRANSKES AV KRIPOS: Åstedet for hvor gutten ble funnet, ble gransket av etterforskere fra Kripos i 2013. I 2019 ble saken gjenopptatt etter nye opplysninger, og man mistenker at barnet kan ha blitt forgiftet med maursyre.

Foto: Alley, Ned / NTB scanpix

Prøvene til NTNU viser blant annet at det ble funnet maursyre i øyevæsken hos barnet.

Det ble funnet en kopp med rester av maursyre i nærheten av hvor gutten lå.

Politiet fikk kjennskap til at NTNU sine prøver fremdeles fins i en forskningsbiobank, men NTNU vil ikke levere ut vevsprøvene. De mener påtalemyndigheten ikke har noen hjemmel for å be om dette.

Helseforskningsloven § 27 annet ledd sier nemlig:

«Humant biologisk materiale fra forskningsbiobanker kan ikke utleveres i forsikringsøyemed, til arbeidsgiver, til påtalemyndighet eller til domstol, selv om den materialet stammer fra samtykker til det.»

Påtalemyndigheten har prøvd saken i både Sør-Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett, og NTNU har fått medhold i begge rettsinstanser. Begrunnelsen er at helseforskningsloven § 27 stenger for at vevsprøvene kan utleveres.

Vanvikan, Indre Fosen

PREGET INNBYGGERNE: Vanvikan er et lite tettsted i Indre Fosen og den såkalte "Vanvikansaken" har gjort sterkt inntrykk på innbyggerne.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Mener barnets rettssikkerhet må komme først

Høyesterett er siste mulighet for påtalemakten i å få tilgang til vevsprøvene.

Påtalemyndigheten argumenterer med at da helseforskningsloven ble formulert slik den er, var det ikke tatt høyde for en slik situasjon man nå er i.

Aase mener hensynet til barnets rettssikkerhet må komme først.

Hensynet til, og respekten for, det avdøde barnet tilsier at loven er tolket for strengt etter ordlyden og at prøvene bør utleveres, sier Aase.

Påtalemyndigheten mener det også er et poeng at etterforskningen gjelder dødsfallet til en forskningsdeltaker.

Mener lovverket er absolutt

John Christian Elden er oppnevnt forsvarer av Høyesterett, og sier i en kommentar til NRK at dette er en sak som handler om mulig kroppsskade, ikke drap.

– Lovverket er imidlertid absolutt, og Stortinget har blant annet bestemt i lovs form at det er forbudt å utlevere slikt materiale til politiet eller domstolene som ledd i etterforskning av straffesaker, sier Elden.

Advokat John Christian Elden.

HANDLER OM PRINSIPPER: Forsvarer John Christian Elden sier det er Stortinget som i lovs form har bestemt at det ikke er lov å utlevere slikt materiale som vevsprøvene.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Han viser videre til at lovverket skal beskytte folk som deltar i forskning.

- Dette går på muligheten til å drive en forsvarlig forskning ikke bare i dette men i alle andre tilfelle, der man ikke skal behøve å være redd for feilkilder ved forskning fordi personer ikke vil delta av frykt for at dette en gang i fremtiden vil bli brukt mot dem, sier Elden.

Jurist ved NTNU i Trondheim, Kristin Johansen Coch, har tidligere uttalt til NRK at dette ikke handler om at NTNU ikke vil hjelpe til i saken. Det handler om at de ikke kan.

– Jeg har forståelse for at det kan virke firkantet. Men det er lovbestemt at vi ikke har anledning til å utlevere slikt materiale.

Det er usikkert når kjennelsen kommer fra Høyesterett.

Lukkede dører Inntrøndelag tingrett

FOR LUKKEDE DØRER: Etter at saken ble henlagt i 2014, krevde både far og mor 700 000 kroner hver i oppreisningserstatning for uberettiget straffeforfølgning.

Foto: Karin Jegtvik / NRK