Brukte rus for 25 år siden – fikk ikke bli blodgiver

– Først ble jeg litt sjokkert. Så ble jeg veldig lei meg

Geir Moen-Jensen fikk avslag da han ville bli blodgiver. Avslaget fikk han fordi han opplyste om at han for 25 år siden brukte narkotiske stoffer.

– Det kan da umulig stemme at det at jeg brukte ulovlige rusmidler for 25 år siden, skal ha noe å si for blodet mitt i dag.

Moen-Jensen er opprinnelig fra Bodø, men er nå bosatt i Stavanger. Han er frisk og jobber selv på sykehuset i Stavanger.

På den obligatoriske spørreundersøkelsen ble han spurt om narkotikaavhengighet. Moen-Jensen har hele tida vært åpen om at han brukte narkotiske stoffer i ungdommen, men han har aldri brukt sprøyter.

Han sier han ble forklart at grensa går ved å ha brukt hasj mer enn fem ganger.

Moen-Jensen kunne ikke forstå at rusbruk for mer enn to tiår siden skulle kunne ha noen innvirkning på blodet hans i dag.

Opprørt gikk han hjem og googlet, og fant ingen regler som diskvalifiserer han fra å gi blod. Da han skrev om opplevelsen på Facebook fant han ut at andre har opplevd det samme.

En av dem var Halla Karadottir fra Bodø. Hun fikk vel å merke avslag for flere år siden.

– Men det var i hvert fall fem-ti år siden jeg hadde sluttet med rus. Det er en del diskriminering når man forteller at man har vært rusavhengig.

Moen-Jensen tror avslagene kan handle om holdninger.

– Jeg mistenker det kan være en ukultur. De som har vært ung og dum, de har vi ikke lyst til å ha med på laget.

Trenger mer blod

Det er 92.000 personer som gir blod i Norge. Det er altfor lite, ifølge Røde Kors, som er ansvarlig for rekrutteringen av blodgivere i Norge.

Blodet går for eksempel til leukemipasienter, eller de som har mistet mye blod i forbindelse med en ulykke eller operasjon.

Flere sykehus har denne sommeren hatt kritisk mangel på blod. I Bergen måtte det settes inn tiltak for å fylle lagrene etter at reservene denne uken begynte å bli kritisk lave og Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø oppfordret blodgivere om å ta kontakt.

NRK har også fortalt om Odd Einar Hammervold fra Sortland, som ikke fikk gitt blod på grunn mangel på folk ved blodbanken.

Rom for tolkning

Seniorrådgiver Elizabeth Salas Andreassen i Røde Kors' blod-program forteller at pandemien var helt klart en stor stopper for rekrutteringen av blodgivere.

– Vi mangler tusenvis, sier hun.

Derfor mener Andreassen det er synd at friske blodgivere blir avvist.

– Det er veldig mange unge som tester ut rusmidler. Hvis det betyr at de ikke kan gi blod 20 år senere, er det trist og uheldig. Samtidig bør blodbankene gjøre en grundig og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Hun sier veilederen gir rom for tolkning.

– Det er et punkt i veilederen som sier at dersom man har brukt narkotiske stoffer, er det en risikofaktor. Spesielt hvis man har brukt sprøyter. Vi stoler på at blodbankene gjør den faglige vurderingen som trengs.

Under revisjon

Moen-Jensen ønsker nå en tydeliggjøring av regelverket, slik at det ikke er opp til tolkning hvem som kan gi blod og ikke.

Helsedirektoratet varsler at deres veileder er under revisjon.

– Og vi vil i den forbindelse se på den problemstillingen som her er reist, sier seniorrådgiver Ingeborg Hagerup-Jenssen.

Det vil likevel kunne være opp til den enkelte blodbank, også i fremtiden.

– En veileder er uansett bare veiledende, og den helhetlige og konkrete faglige vurderingen av hvorvidt en giver er egnet eller om det kan stilles spørsmål ved kvaliteten på blodet som gis, må gjøres i og av den enkelte blodbank.

Fikk unnskyldning

Avdelingssjef ved avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin ved SUS, Gunn Kristoffersen, er tydelig på at det er skjedd en feil i tilfellet til Geir Moen-Jensen.

Han skulle ikke blitt avvist.

– Her har det skjedd en kommunikasjonssvikt, skriver hun i en e-post til NRK.

Da Moen-Jensen ba om et møte med ledelsen i blodbanken, ønsket han å løfte saken for å få klarhet i hvordan reglene fungerer.

Da mottok han blant annet en uforbeholden unnskyldning, men også lovnader om at sykehuset skulle granske egne rutiner.

– Vi har heldigvis hatt et godt og nyttig møte med ham i etterkant, slik at vi fikk gjennomgått saken hans på ny. Vi benytter også anledningen til å ta en ny gjennomgang av våre egne rutiner for å sikre at dette ikke skjer igjen, sier Kristoffersen.

Moen-Jensen er fornøyd med oppfølgingen han fikk, og syns det var fint å få pratet ut og ryddet opp.

Nå skal han endelig få gi blod.

– Vi må få bukt med stigma med at folk har ruset seg i ungdommen. Når man har vært et respektert medlem av samfunnet i 20–30 år må ikke sånne ting få lov å henge ved.