Som deltidsansatt må du jobbe 12 timer i uka eller 54 timer i måneden, for å få tillegg for ubekvem arbeidstid, såkalt UB-tillegg. Men de fleste studentene jobber ikke så mye i løpet av ei uke. Det gjør at studenter lider under en mangelfull ordning, mener leder i Norsk Studentorganisasjon.
– Vi vil jo at det skal lønne seg å jobbe litt ekstra ved siden av studiene. Det at studentene opplever dårligere vilkår enn arbeidstakere flest, synes vi er uheldig, sier leder i Norsk Studentorganisasjon, Mats Beldo.
– Studiebarometeret for 2016 viser at i vanlig studietid bruker studentene mellom 35–40 timer på faglig tidsbruk og 7,2 time på betalt arbeid ved siden av studiene. At denne paragrafen går på bekostning av studentene synes vi er uheldig, sier Beldo.
- Studiebarometeret for 2016 finner du her
Ansetter flere vikarer
Regionkontorleder i fagforbundet Handel og Kontor region Midt-Norge, Frøydis Elnan, forteller at de har sett tilfeller der arbeidsgivere ansetter flere, slik at ingen jobber mer enn 12 timer og de slipper å betale UB-tillegg.
Frøydis Elnan i Handel og Kontor sier de har sett tilfeller hvor arbeidsgivere ansetter flere vikarer, slik at ingen jobber mer enn 12 timer.
Foto: Morten Andersen / NRK– Vi har dessverre noen bedrifter, heldigvis få, som bruker den muligheten til å ha folk ansatt i under tolv timer i uka, sier Elnan.
– Heldigvis har vi et godt avtaleverk i de bedriftene som har tariffavtale at deltidsansatte har fortrinnsrett til å utvide stillingen sin når timer blir ledig. Men ja, det er noen bedrifter som praktiserer det, legger hun til.
I en e-post til NRK skriver direktør for Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) advokattjenester, Margrethe Meder, at NHO ikke er kjent med at det finnes en slik praksis og at de ikke har detaljert kjennskap til driften i hver enkelt medlemsbedrift.
Må kjempe for UB-tilleggene
Elnan forteller at de stadig må kjempe for å beholde ordningen med UB-tillegg.
– I alle tariffoppgjør er det to parter som skal forhandle seg frem til en enighet. UB-ordninga som den er i dag ble innført i 1994. Hvert eneste lønnsoppgjør i ettertid har det vært en kamp for å få beholdt den som den er i dag, sier Elnan.
– Vi har en arbeidsgiverside som ikke mener det er noe som heter ubekvem arbeidstid lenger, legger hun til.
Meder skriver til NRK at det er satt ned et utvalg mellom NHO og Handel og Kontor som skal se på butikkoverenskomsten. Her skal blant annet ubekvem arbeidstid diskuteres og NHO ønsker ikke å gå ut i media om sine standpunkter før utvalget har gjort seg ferdig.
