– Jeg var helt ødelagt etterpå. Langt nede. Det var litt av et press å skulle bevise at jeg var like god som dem. For det går jo ikke, sier den mesterlige svenske gitaristen, kjent fra band som Dungen og The Amazing.
- Les også: Bestillingsverk fra viktig trio
Hans spill er å høre på den nye Motorpsycho-skiven med det snedige navnet, Still Life With Eggplant.
Samme hjerte
Den stillferdige, blonde svensken er storfan av Motorpsycho. Fiske spilte på den Spellemann-nominerte skiva til Motorpsycho-trioens forrige samarbeidspartner, Ståle Storløkken.
Først var det meningen at han skulle være medprodusent på bandets nye skive, men så måtte han ta gitaren fatt også.
– Med to gitarister fikk vi en bredere palett, flere sjatteringer enn primærfargene som trioen gir. Vi har aldri hatt to gitarister før som kan spæll, fastslår Bent Sæther og sikter til at på legendariske Blissard fra 1996, som er forrige skive med to gitarister på, hadde Snah selskap av en omskolert trommeslager som de hadde tenkt skulle spille synth. Allerede tredje dagen i studio ble 17 minutter lange
Ratcatcher spilt inn.
- Les også: Motorpsycho åpner gapet
– Det høres ut som vi har spilt sammen i 20 år, og ikke tre dager, fastslår Hans Magnus Snah Ryan.
– Det er fordi vi har samme hjerte, sier Reine Fiske og legger hånden på sitt. Han gikk mye på intuisjonen i samspillet med det norske bandet.
– Kan spæll
Motorpsycho hadde allerede sangene klare da de mailet ham. Etter monumentale The Death Defying Unicorn klødde de etter å gå i studio igjen. Sangene var klare, magasinert opp de siste 4-5 årene.
– Vi hadde et endeløst behov for å gjøre noe nytt etter den endeløse raffineringen av Unicorn. Det ble en befrielse, erklærer Snah og forteller at de skriver nytt materiale fortløpende.
Han leter alltid etter kicket han føler når ting går i boks.
– Det er det jeg lever for. Det kan sitte inne, det er en uforutsigbar prosess. Det gjelder å øve og spille, så detter ting inn.
I studio hadde de derfor bortimot 20 låter å spille inn.
– Vi kunne gitt ut enda en plate på onsdag, fleiper Sæther.
Fem stykker ble valgt ut til å være med på albumet Still Life With Eggplant.
– Vi tok de lengste, sier en Snah i perlehumør, og får frem latteren rundt bordet på plateselskapet Rune Grammofon, der bandet selv måtte lage kaffen denne mandagsmorgenen.
Norge og Europa
De nærmest genierklærte veteranene liker å finne på nye ting, som det å ta inn gjester i bandet.
- Les også: Motorpsycho erobrer Europa
– Det blir en egen spenning, et ekstremt fokus på det du selv gjør, fordi du har et nytt publikum med deg inne i musikken. Du hører musikken din via ørene til noen andre, sier Bent Sæther,mens Kenneth Kapstad - trommeslager i bandet siden 2007, legger til:
– Det får deg til å utfordre deg selv mer.
Nå gjør kvartetten to konserter i Norge førstkommende helg, i Oslo og Bergen, før de legger ut på Europa-turne i buss sammen.
– Det blir et dypdykk i tre uker, så får vi se om vi snakker sammen etterpå, sier Bent Sæther, som har en plan klar: Han skal spille gammel Motorhead i bussen for Reine Fiske.
– Han innrømmet i morges at det har han hørt lite på. Reine Fiske smiler, og sier stilt at han er mer av en folkrocker, selv om han liker gammel heavyrock. Og vips, går diskusjonen høyt.
De og Picasso
– Helt til slutt: Albumtittelen?
Da ler alle rundt bordet. Hjertelig. Før Bent Sæther fastslår at det er en plutselig innskytelse som bare kom over ham. Og fra før av har han og Snah lang og god erfaring med å ta slike innskytelser på alvor.
– Platetittelen har ingen logisk, lineær forklaring. Men hvorfor ikke? Tittelen er vel så logisk som Death Defying Unicorn og Heavy Metal Fruit. Og så er vi i godt selskap, både Matisse og Cezanne og Picasso har malt stilleben med auberginer.