– For egoistiske om stedsnavn

Norge har ifølge kartverket over en million stedsnavn. Når det blir spørsmål om å endre ett av dem blir det ofte ramaskrik.

Gjølme eller Råbygda?

Saksbehandler i kartverket, Nils J. Gaasvik, sier valg av stedsnavn ofte vekker reaksjoner.

– Det er tydelig at navn på steder betyr mye for folk. Det blir en del diskusjoner, sier han.

Men kartverket har ikke ubegrensede ressurser til å vedta navn. Kun fem saksbehandlere jobber med navnesaker.

– Vi må tenke smart og ta de viktigste navnene først, sier han.

Nå står ei grend i Trøndelag for tur. Det er snakk om Gjølme, eller var det Råbygda?

Ifølge en saksbehandler i Orkdal, Christian Bonvik, kom saken opp da en utflytter kom tilbake til hjemplassen og mente kommunen brukte feil navn på stedet.

Måtte åpne navnesak

Reaksjonene fra innbyggerne i grenda har ikke latt vente på seg. Kommunestyret nektet først å opprette navnesak, men ble presset av folket til å vurdere saken på nytt. Dette endte med både brevskriving og folkemøter.

"Lille speil på veggen der, hva er navnet på bygda her?". Det skrev kommunestyrerepresentant i Orkdal, Atle Olav Sognli på sin blogg før ei behandling av saken i kommunestyret.

– Av og til så har det vært kjekt med et speil som vi finner i eventyret om Snøhvit, som vi kunne ha spurt for å få det rette svaret. Men vi er ikke i et eventyr, så vi må prøve å fatte vedtak etter vår beste evne, skriver Sognli videre.

Resultatet av flere runder i utvalg, formannskap og kommunestyre er at kommunen har bedt Statens Kartverk om å reise navnesak. Grendenavnet på Gjølme/Råbygda er nå på høring.

Se også: Innsamling av stedsnavn

– Helt surrealistisk

En innbygger i grenda mener derimot at hele saken er surrealistisk.

Selverklært gjølmesbygg og artist,Tor Andre Helgemo, trodde først det var en dårlig spøk da det kom på tale å endre navnet på grenda hans.

– Jeg har hele tiden forholdt meg til Gjølme som navn på stedet jeg bor. Råbygda er for meg bare et kjælenavn som brukes lokalt. Vi kan ikke bare godta at navnet vi bruker om plassen vi er glad i blir plukket vekk, sier Helgemo.

Identitet

Han har engasjert seg for å beholde Gjølme-navnet, og det er han ikke alene om.

– Dette berører mange av oss. Folk engasjerer seg og møter opp på folkemøter. På butikkenn er ofte samtaletemaet av typen "bor du i Råbygda eller på Gjølme du, da?", sier Helgemo.

Han sier innbyggerne ser humor i saken, men understreker at engasjementet rundt navnet likevel er alvorlig ment.

– Det har noe med identiteten og tilhørigheten til den lille bygda vår å gjøre, sier Helgemo.

– For egoistiske

Navnekonsulent ved NTNU, Eli Ellingsvee, har mange eksempler på navneendringer som har satt sinner i kok. Fjerning av én bokstav fra et navn gjør en forskjell. Mange i Skjetnemarka likte dårlig og plutselig bo i Sjetnmarka.

Ellingsvee bekrefter at stikkordene identitet og stedsnavn ofte er relaterte. Men hun mener folk flest tenker for egoistisk om navnet på steder de er glade i.

Se også: Bildeserie fra Orkdal

– Om man har valget mellom flere navn eller flere skrivemåter av ett og samme navn på ett sted, blir det fort såre følelser. Fordi det blir en diskusjon om mitt eller ditt. Enkeltpersoner mener de eier, og har rett til å bestemme over navn som egentlig tilhører felleskapet, sier hun.

– Navnet er ikke ditt eller mitt

Ellingsve minner om loven om stedsnavn, som Stortinget vedtok i 1990. Den har som mål å "ta vare på stedsnavn som kulturminne", samt å medvirke til aktiv bruk av navnene i riktig form. Ellingsve råder folk i navnestrid til å tenke på den beste løsningen for felleskapet, ikke bare for sine egne vaner.

– Enkelte kan kanskje føle det som de blir fratatt noe som er deres, om navnet eller skrivemåten for navnet på plassen de bor på blir endret, sier hun, og minner om hovedregelen som er som følger:

– Vi skal ta vare på gamle navn, og ta hensyn til nedarvet lokal uttale og norsk rettskriving. Det må vi forholde oss til. Dagens mennesker kan ikke komme og kreve privat eiendomsrett til gamle navn, konstaterer Ellingsve.

Som navnekonsulent skal hun hjelpe Orkdal kommune å komme til bunns i skrivemåter i navnestriden. 12. desember er siste frist for å gi sin mening i valget mellom Gjølme og Råbygda.

Les også: – Staten tar ikke dette på alvor

– Et ansvar overfor folket

Siden loven om stedsnavn kom i 1991 har Statens Kartverk bestemt skrivemåten på omlag 100 000 av landets stedsnavn.

Les også: Spesielle navn på fjellvatn i Norge

Gaasvik mener imidlertid at det å få rett navn på steder er en viktig samfunssoppgave.

– Det er et ansvar Norge har overfor sin egen befolkning og overfor det internasjonale samfunnet at stedsnavn som kulturverdier blir tatt vare på. Det må vi ta på alvor, sier han.