I dag velger omtrent 20 prosent av landets konfirmanter å gjennomføre den via Human-Etisk Forbund.
Men det er ikke veldig mange år siden dette var svært uvanlig.
Tok et vanskelig valg
Dette er konfirmasjonsbildet til Grete Sitter i Namsos i 1976. Hun valgte en humanistisk konfirmasjon.
Foto: PrivatI 2016 er det nøyaktig 50 år siden den første borgerlige konfirmasjonen fant sted i Trøndelag. Det startet i Trondheim, og spredte seg utover i bygd og by etter som årene gikk.
Grethe Sitter var den aller første jenta som tok et slikt valg i Namsos, og året var 1976.
– Det var ei vanskelig beslutning. Jeg hadde en morfar som var prest og en far som var med å starte opp Human-Etisk Forbund her i byen. På denne tiden foregikk det mange debatter rundt temaet i avisene, og vi som valgte å konfirmere oss humanistisk ble sett ned på av mange, sier Sitter.
– Forskjell på bygd og by
Klas Sundelin, regionssekretær i Human-Etisk Forbund, vet ikke helt hvorfor ungdom i byene oftere velger en humanistisk konfirmasjon enn dem på bygda.
Foto: Karina RønningFra 2010 – 2015 har omtrent 10.000 norske 14 og 15-åringer valgt en borgerlig konfirmasjon årlig. Klas Sundelin, regionssekretær i Human-Etisk Forbund, sier det er forskjell på bygd og by.
– Større byer har en høyere andel humanistiske konfirmanter enn det man har ute på bygda. De er nok mer tradisjonsbundet på bygda, men i byen er man kanskje mer individuelt retta, og det er ikke så stort sosialt press, sier Sundelin.
I Namsos på 1970-tallet var det langt fra enkelt å skille seg ut i mengden. Grethe Sitter opplevde forskjellsbehandling.
– Flere av slektningene mine valgte å ikke møte opp på konfirmasjonen min, og jeg fikk mye færre gaver enn de som valgte kirka. I tillegg opplevde vi som borgerlige konfirmanter at folk kom å ba for oss. Noen mente også at vi ville havne i helvete, sier hun.
Angrer ikke på valget
Nå er humanistiske konfirmasjoner blitt mer vanlig, og Sitter er glad for å se at mange velger dette.
– Jeg synes det er veldig positivt, og det er nok et lettere valg i dag enn da jeg var 15 år.
– Tror du det er stor forskjell på dem som velger humanistisk og de som velger den kristne varianten?
– For min del handler det om å leve etter «Den gylne regel», og det er vel en felles regel for oss alle, kristne eller ei. Det handler om å respektere hverandre. Jeg tror valget mitt den gang gjorde meg sterk, og det har også vært lettere å ta vanskelige valg i tiden etter, sier hun.
