Hopp til innhold

– Nye støykrav vil gi 800 millioner dyrere kampflybase

Forslag om strengere grenser for støy kan forsinke kampflybaseutbygginga, og gjøre den 800 millioner dyrere - ifølge utbyggeren.

Ørland flystasjon

– Usikkerheten blant de som er berørt om hvem som får tilbud om innløsning skaper stor fortvilelse. Flystøy har store konsekvenser for folk, sier ørlending Vidar Hoff til NRK.

Foto: Linda Bjørgan / NRK

Snorre Glørstad

– Dette er et nasjonalt prosjekt. Den økonomiske ramma er en sak for departementet og Storting, og ikke en sak for Ørland kommune, sier Snorre Glørstad, rådmann i Ørland kommune.

Foto: Ørland kommune
Hans Kristian Norset

- En kanonfordel for Ørland-samfunnet, sier Hans Kristian Norset til NRK.

Foto: Morten Andersen / NRK
Olaf Dobloug

- Vi har aldri før sett at støygrensekrav er dratt så langt, sier Olaf Dobloug, Forsvarsbyggs leder for kampflybaseutbyggina om Fylkesmannens strengere grense for hvor mye støy som kan aksepteres fra den nye kampflybasen.

Foto: Morten Andersen/NRK

Det fyres opp til byråkratisk kamp om støy rundt den kommende millionutbygginga på Ørland.

Om Fylkesmannen i Sør-Trøndelag får viljen sin kan kampflybasen koste 800 millioner mer enn antatt, ifølge Olaf Dobloug, leder for utbygginga på vegne av Forsvarsbygg.

– Utbygginga blir dyrere og det kan skape forsinkelser i vår allerede kritisk stramme framdriftsplan, sier Dobloug.

I april ble det kjent at basen blir dyrere enn antatt grunna sikkerhetstiltak. Nå står altså mer penger på spill.

– En selvsagt avgjørelse

Utgangspunktet for striden om støygrenser er et krav fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag når det gjelder hvor mye støy ørlendingene skal måtte tåle.

Fylkesmannen mener maks støynivå utendørs skal være 100 desibel, mens statens utbygger Forsvarsbygg går for 105 desibel som maksgrense.

Dobloug i Forsvarsbygg sier den strengere støygrensa vil bety at antall boligeiere som tilbys mulighet til å flytte øker fra 110 til 180. Og at antall boliger som må tilbys støydempende tiltak øker fra 70 til over over 300.

– Vi har regna ut at denne økninga vil koste inntil 800 millioner kroner. Dette er grove beregninger for totale merkostnader, inkludert ekstraarbeidet økninga medfører, sier han til NRK.

Forsvarsbygg mener imidlertid Fylkesmannens krav er resultat av feil tolkning av støyregler.

Han sier Forsvarbygg er i kontakt med både Jernbaneverket, Avinor og Vegdirektoratet, om det Dobloug er redd skal skape en kostbar presedens for statlige utbygginger.

– Så vidt vi kjenner til er det aldri før satt en så streng grense til støytiltak som i dette tilfellet. Nå jobber vi for å endre oppfatninga om støygrensene hos kommune og Fylkesmann, sier Dobloug.

Han viser til at Fylkesmannen nå vil gi alle beboere innenfor såkalt «rød støysone» tilbud om å kunne flytte.

– Vi frykter dette nye kravet betyr at flere vil måtte få tilbud om innløsning også i framtidige byggeprosjekt. Derfor jobber vi sammen med flere instanser for å få oversikt over konsekvensene av det Fylkesmannen nå foreslår, sier han.

Rådmannen: – En selvsagt ting

8. mai skal rådmann i Ørland kommune, Snorre Glørstad, legge fram sin innstilling til reguleringsplan for kommunen – og kampflyutbygginga.

Han sier til NRK at han vil gå for Fylkesmannens støykrav på 100 desibel, framfor Forsvarsbyggs 105 desibel.

– For meg som rådmann er det en selvsagt ting å følge anbefalinga vi får i denne saken, sier Glørstad.

Han sier han velger Fylkesmannens anbefaling framfor anbefalinga fra Forsvarsbygg fordi strengere støykrav vil lette de negative konsekvenser av støy for innbyggerne på Ørland.

Vi skal også huske på at Fylkesmannen skal behandle saken i en høringsrunde. Da går jeg ut fra at de vil gjenta kravet sitt, men da kan det komme som innsigelse, medgir han.

I sin vurdering av saken har han ikke brydd seg om økte kostnader.

– Dette er et nasjonalt prosjekt. Den økonomiske ramma er en sak for departementet og Storting, og ikke en sak for Ørland kommune, sier Glørstad til NRK.

Departementet sier nei

Kommunikasjonsrådgiver Birgitte Frisch i forsvarsdepartementet sier til NRK at departementet ikke vil legge ut 800 millioner for å gi flere på Ørlandet støyisolering.

– Nei, i utgangspunktet vil vi ikke det. Dette blir en forhandlingssak mellom kommune og departement. Vi har beregninger av støykrav som vi mener er riktige. Forsvarsbygg er vår fagmyndighet og har kommet med andre tall enn innspillet fra Fylkesmannen, sier Frisch til NRK.

– Usikkerheten skaper stor fortvilelse

Vidar Hoff er blant de som blir støyramma av utbygginga. Han sier usikkerheten omkring hvilken støygrense som gjelder skaper fortvilelse.

– Usikkerheten blant de som er berørt om hvem som får tilbud om innløsning skaper stor fortvilelse. Flystøy har store konsekvenser for folk, sier Hoff til NRK.

Hans Kristian Norset, leder for de organiserte gruppene av de støyramma beboerne på Ørland, sier til NRK at flere støyisolerte hus vil være «en kanonfordel» for Ørland-samfunnet.

– Det vil føre til lavere konfliktnivå i samfunnet her. Fordi når såpass mange fler får hjelp, vil det hviske ut grensene mellom hvem som får tilbud om tiltak på sin bolig og hvem som ikke får noe hjelp i det hele tatt, sier Norset til NRK.

– Ligger i korta at det blir en del diskusjon

De første kampflyene skal etter planen lande på Ørland i 2017. Dobloug i Forsvarsbygg mistenker at det nye støygrensekravet kan forsinke utbyggingsprosjektet.

– Det ligger i korta at dette kan skape en del diskusjoner, som vil ta tid. Departementet vårt må vurdere om vi har tid på å vente til diskusjonene er ferdige. Tidsplanen er kritisk med tanke på at det er kort tid til de første flya kommer, sier han.