Agenten på Svalbard

Bak noen majestetiske, kritthvite fjell ligger den russiske byen på norsk jord.

Midt i ingenting dukker en svart røyksky opp, og så ser du det.

Putins gruveby i Barentsburg.

Det har alltid vært godt naboskap mellom de to byene på Svalbard.

Men nå har storpolitikken gått fra kaldt til iskaldt.

En militær hånd i nord

Barentsburg og Svalbard er et strategisk viktig sted for Russland for å beskytte Nordflåten, ifølge flere norske eksperter.

Hvis det oppstår en konflikt i nord, vil Russland være interessert i å sørge for å holde Natos styrker lengst mulig unna. Ved å sperre av havområdene rundt Svalbard, kan de sikre de strategiske atomvåpnene sine.

Men militær aktivitet er i strid med Svalbardtraktaten. Den er en «fredsavtale» en rekke land har signert, som blant annet er tydelig på at øya ikke skal brukes militært og i krigsøyemed.

NRK kan nå avsløre at den russiske generalkonsulen i Barentsburg, Andrei Chemerilo, har en tilknytning til den militære etterretningstjenesten GRU.

Har militær etterretning tatt kontroll over den russiske bosettingen på Svalbard?

Den 48 år gamle mannen kommer fra Blagovesjtsjensk, som ligger på grensen til Kina i den aller østligste delen av Russland.

Han fikk jobben som generalkonsul i Barentsburg i juli i fjor, og har tidligere vært diplomat i Oslo og i Stockholm.

Selv avviser han overfor NRK å være tilknyttet russisk etterretning eller spesialtjenester.

– Dette viser at sikkerhet og etterretning trumfer diplomatiet i Russland, og at de over tid har hatt den holdningen på Svalbard, sier etterretningsekspert Tom Røseth ved Forsvarets høgskole.

NRK har samarbeidet med russiske eksiljournalister hos Dossier Center, for å gå gjennom bakgrunnen til de russiske diplomatene i Norden. Denne tilknytningen har senere blitt bekreftet av andre kilder.

Dossier Center har konkludert med at Chemerilo har tilknytning til GRU fordi han på et tidspunkt bodde på en adresse som er et kjent sted for GRU-offiserer under utdanning.

Dossier Center, Bellingcat og Meduza har tidligere omtalt andre GRU-offiserer som har bodd på denne adressen.

Ifølge Meduza trener offiserene blant annet på å kommunisere med skjulte agenter og på å rekruttere informanter i landene de opererer i.

I forbindelse med Brennpunkt-dokumentaren «Skyggekrigen», som handler om russisk etterretning og deres virksomhet i de nordiske landene, kan NRK også avsløre 38 etterretningsagenter som jobber eller har jobbet på russiske ambassader i Norden.

De fleste har forlatt landet de jobbet i, men minst 13 er fortsatt aktive. I et eksklusivt intervju med NRK bekrefter PST at det inntil nylig var om lag 20 russiske etterretningsoffiserer her i landet.

For to uker siden ble 15 russiske diplomater i Norge erklært uønsket av Utenriksdepartementet, og tirsdag denne uka gjorde Sverige det samme med 5 diplomater i Stockholm.

Dokumentaren er et samarbeid mellom kringkasterne i Norden. Her kan du lese mer om avsløringene i Sverige, Danmark og Finland.

Kan russisk militær etterretning også ha tatt kontroll over konsulatet i den russiske byen på Svalbard?

Hvorfor gjør de det, og hva har det å si?

De spørsmålene må besvares, men først må vi forstå Barentsburg.

I lomma på Putin

Den russiske byen ligger fire mil unna Longyearbyen.

Barentsburg ble kjøpt av det statlig eide gruveselskapet Trust Arcticugol i 1932. Siden har de bygd opp et lite gruvesamfunn med skole, barnehage, hotell og butikker.

Det bor rundt 400 personer her, i hovedsak russere og ukrainere.

De siste årene har byen tatt et kraftig sprang fra 50-talls sovjetstil til mer fargerike detaljer.

I en by med mørketid halve året skal fargene hindre depresjon, er tankegangen. Men det er bare på utsiden det endres.

Innenfor dørene er det lite som har endret seg siden byen var en del av Sovjetunionen. Det er som lille Russland i Norge.

Det har vært vanskelig å tjene penger på kulldrift på Svalbard, også for russere. Så nå ønsker de å satse mer på turisme.

Noe som ikke er så lett når Norge har satt inn en rekke restriksjoner på grunn av krigen. Nesten ingen norske reiselivsselskap vil besøke byen lenger.

Ved første øyekast ser byen helt forlatt ut. Men når klokken bikker lunsjtid går de statlige arbeiderne ut fra ulike bygninger, hilser og smiler vennlig før de går inn i den røde kantinen like ved Lenin-statuen.

Men der er ikke media velkommen.

En ukrainsk gruvearbeider går forbi. Han unnskylder seg, og sier han ikke kan prate.

En ung kvinne med en eske frokostblanding i armene sier vi kan slå følge med henne tilbake til jobb.

Hun har akkurat spist lunsj med en venninne, og sier hun elsker å bo i Barentsburg.

Hun går forbi Lenin-statuen og ned til havet mens hun forteller om sosiale sportsarrangementer og turer ut av byen med hundeslede.

– Jeg liker dette stedet fordi alle kan finne sin plass her, og alle trives her, smiler hun.

– Svalbard er styrt av Norge, og Barentsburg er en russisk by i Norge. Hvordan er det?

– Kan vi hoppe over dette spørsmålet, spør hun, før hun går ut av intervjusituasjonen.

– Kan vi avslutte nå? Jeg tror jeg må jobbe.

Hun tar opp telefonen, og spør personen i andre enden hva retningslinjene for å uttale seg til media er.

NRK fortalte i helga at Russland driver omfattende avlytting fra taket på ambassaden i Oslo, og kan avlytte innhold i mobilsamtaler. Ifølge PST har landet en betydelig signaletterretning-kapasitet i Norge.

Skjer dette også i Barentsburg?

Svalbardposten har fortalt at Telenor fraråder å ha med telefon og PC til den russiske byen.

Det har blitt strengere og mer kontroll i Barentsburg det siste året, ifølge NRKs kilder.

Etter krigen i Ukraina har det blitt stadig mer anstrengt forhold mellom Barentsburg og Svalbard. Ikke bare med de ulike restriksjonene, men også mellom folk.

En arktisk supermakt

En to meter høy skikkelse vandrer nede på kaia i Longyearbyen. Terje Aunevik er en skipsagent, en såkalt fikser for cruisebåter fra ulike nasjonaliteter som skal legge til kai i havgapet.

Trenger du forsyninger og kaiplass? Terje fikser. Trenger du noe annet? Det er stor sannsynlighet for at Terje fikser det også.

Og han fungerer som en psykolog for arbeiderne etter lange seilas. For det er krevende å ferdes i det uforutsigbare, iskalde landskapet i nord.

– Når de kommer til kai så får de et lite pusterom, og de får ut frustrasjon og historier. Det blir vennskap ut av det.

Terje har hatt lang og tett kontakt med russere – det er vodkasamlingen opp gjennom tiden et bevis på.

For russerne er veldig relasjonsorientert, og de kommer sjeldent tomhendt. De er opptatte av å ha et godt forhold til alle de snakker med, og da er vodka en god isbryter.

Men endringene og restriksjonene det siste året har påvirket også hans jobb. For nå kommer det færre skip. Det er mindre kontakt med russerne.

Terje kom til øygruppa for 30 år siden. Det var den ekstreme stillheten, renheten og den terapeutiske effekten som fikk han til å bli. For samtidig som han er alene, bor han i et urbant samfunn midt i ingenting.

– Jeg flyttet hit fordi jeg hadde en idé om at friheten og anarkiet var proporsjonalt med breddegraden, ler han.

Og du kommer knapt lenger nord enn 78 grader.

I løpet av hans tid her oppe har Barentsburg alltid vært et viktig reisemål for turister og innbyggerne i Longyearbyen.

– Det er en eksotisk greie in the middle of nowhere. Det er en sær opplevelse å kjøre skuter mellom Norge og Russland. For det er sånn det oppleves.

Men nå har ting endret seg, erkjenner han.

Som næringsaktør og aktiv i politikken har han fått mange nye restriksjoner, begrensninger og innstramminger å forholde seg til. Både av miljømessige hensyn og av sikkerhetspolitiske årsaker.

Svalbard er den lille «dutten» på værkartet i helt feil målestokk. Men det er også mer, og det har man sett i større grad de siste årene.

– Vi er faktisk en arktisk supermakt i liga med Russland, Canada og USA. Det gjør Svalbard utrolig viktig, sier Terje.

Både for Norge og for Russland.

Og akkurat nå holder russerne på å bygge opp militærmakten på sin side i nord. De siste årene har Nordflåten, en marine med baser nær Norge, blitt et selvstendig militærdistrikt innenfor det russiske forsvaret.

Hva er det de ønsker å oppnå?

Svalbard blir viktigere

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere forklart til NRK at GRU-offiserer i Norge kan være involvert i alt fra kartlegging av norsk infrastruktur, til rekruttering av menneskelige kilder som for eksempel har innsikt i norsk beredskap. De kan også være involvert i teknisk innhenting.

Inger Haugland, leder for avdeling for kontraetterretning i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) erkjenner at Svalbard og nordområdene er strategisk og militært viktig for Russland på flere måter.

Men PST vil ikke kommentere om de er kjent med at generalkonsulen på Svalbard har tilknytning til GRU.

– For russisk etterretningstjenester er det viktig å ha informasjon om aktører som er involvert i forvaltningen av Svalbard, sier hun.

PST mener Russland søker etter å ha en god situasjonsforståelse i regionen.

– Og det er viktig for dem å ha oversikt over både norske og multilaterale prosesser som handler om framtidig utvikling av Arktis og nordområdene.

Etterretningsekspert Tom Røseth sier Svalbard har blitt viktigere for Russland det siste året.

– Når risikoen for konflikt og krig mellom Nato og Russland øker, øker også viktigheten av Norge og Svalbard.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, hovedlærer i Stabskolen ved Forsvarets høgskole, er ikke overrasket over at en GRU er på Svalbard under diplomatisk dekke.

Han ser ikke bort ifra at det alltid har vært en konsul med GRU-tilknytning der.

– Området er strategisk viktig, og da er det åpenbart interessant for militær etterretning også, sier Hågen Karlsen.

Han trekker fram tre ting som er særlig relevant for russerne på øygruppa:

1. De russiske atomubåtene er andrelagsevnen til russerne hvis de blir angrepet med atomvåpen. På Svalbard vil de kunne etablere baser, legge langtrekkende misilsystemer, sette opp radarstasjoner og skjule marinefartøy. Slik får de et tryggere område å operere fra, som dekker store deler av nordområdene.
2. Kontroll på Svalbard gjør det også lettere å påvirke de maritime forbindelsene mellom USA og Europa i en krise.
3. Verdens største satellittstasjon, Svalsat, er viktig infrastruktur som Russland kan ha interesse for, og som vil være en av bonusene med å ta Svalbard.

Geir Hågen Karlsen sier Forsvaret over tid har sett at Russland ruster opp for å sikre nordområdene.

– De sikrer seg mot eventuelle vestlige angrep. Det er helt urealistisk for oss, men det er en bekymring for dem, sier oberstløytnanten.

– Hva sier det om russisk etterretning at de plasserer en konsul der?

– Vi vet fra de siste årene at de har opptrådt stadig mer aggressiv, og også tatt større risiko, så det passer inn i bildet med de siste utvisningene.

Tonen har blitt en annen også hos mannen som er satt til å sikre ro og fred på Svalbard.

Samarbeidet er borte

Inne i kårboligen til sysselmesteren er peisen tent, og de røde 70-tallsstolene setter en hyttefølelse på rommet.

I sommer satt sjefen for gruveselskapet Trust Arcticugol, Ildar Nevrov, og den nyankomne generalkonsulen Andrei Chemerilo i nettopp disse stolene.

Men nå sperrer den øverste sjefen på øygruppa opp øynene og rister på hodet. Han reagerer på et spørsmål om hvordan samarbeidet har endret seg.

– De er under mitt ansvar og min myndighet, så det er ikke samarbeid. Vi samarbeider ikke med noen. De og alle andre her på øygruppen må forholde seg til norsk lov og norsk myndighetsutøvelse, sier Lars Fause.

Tonen er en helt annen enn før krigen, da man snakket om folk-til-folk-samarbeid, næringssamarbeid, godt naboskap i nord.

Men også møtene, som har vært en del av jobben siden 1930-tallet, har endret seg.

Den klassiske vodkaen er borte. Det sosiale er kraftig innskrenket.

Nå presiseres det norske territoriet, om at russerne må rette seg etter norske regler og norsk forvaltningsmyndighet. For Norge har ansvar for hele Svalbard.

Fem ganger i året har sysselmesteren møte med sjefene i Barentsburg. Men norsk politi er i gruvebyen to ganger i måneden for å kontrollere og vise tilstedeværelse.

– Pusher Russland grenser med tanke på militær etterretning?

– Jeg har ansatte som følger nøye med på slike spørsmål, og jeg er godt skolert i det selv. Jeg tror ikke jeg skal si noe mer enn det, sier Fause.

Den russiske generalkonsulen, Andrei Chemerilo, mener det norske Forsvarets økte tilstedeværelse på øygruppa kan bety at Norge forbereder seg til å bryte Svalbardtraktaten.

Mener Norge pusher grensene

Gjerdene rundt den rødgule bygningen i Barentsburg skiller seg ut. Konsulatet ruver over byen.

Her kan innbyggerne få hjelp til pass, visum og generelle spørsmål. Men hva annet gjør konsulatet?

Det godt kameraovervåkede bygget har trolig for lengst oppdaget at journalister er i byen.

Et kamera snur seg sakte når NRK banker og ringer på døren.

To personer haster forbi og smetter inn ansattinngangen.

Men ingen åpner.

Chemerilo vil ikke møte NRK i Barentsburg fordi NRK har skrevet om russisk aktivitet og militær etterretning den siste tiden.

Men han svarer på spørsmål på e-post.

De fleste spørsmålene om hans forbindelse til den russiske etterretningstjenesten står ubesvart. Men en kommentar gir han:

– CV-en min ligger åpent på nettet. Jeg har ingen forbindelse til etterretnings- eller spesialtjenestene.

CV-en viser at han har gått på en militær ingeniørskole og et diplomatisk akademi i russisk UD. Men ingenting om GRU.

Det Andrei Chemerilo trekker fram, er hvordan sanksjonene Vesten og Norge har ilagt, gjør livet tøffere og vanskeligere for innbyggerne i Barentsburg.

– Russiske forskere og Trust Arcticugol har blitt svartelistet av noen av våre tidligere gode samarbeidspartnere på Svalbard. De fleste av dem har valgt å begrense tjenestene til Trust Arcticugol.

Han beskriver det er en farlig situasjon for den kritiske infrastrukturen i Barentsburg fordi Svalbard har begrenset antall leverandører.

– Sanksjonene gjør det vanskelig å transportere varer til og fra Russland, og å behandle finansielle transaksjoner. Sanksjonene er ulovlig i henhold til internasjonal lov, sier Chemerilo.

Han fremhever at Russland aldri har vært en fiende av Norge, og det er heller ikke det russiske folket. De lever i fred med Norge, og forholder seg til at Sysselmesteren bestemmer, sier han.

Han mener det nok ville vært mer snakk om samarbeidsklima for noen år siden.

– Samarbeidet er nedgradert til en viss form for samhandling.

Chemerilo reagerer på den økte kontrollen som er etablert rundt Svalbard det siste året. For norske myndigheter innførte person- og tollkontroll i fjor.

Han mener det motsier artikkel 3 i Svalbardtraktaten, om at alle som har signert kontrakten skal ha lik tilgang til øygruppa.

Og når det gjelder artikkel 9, om at øygruppa ikke skal brukes i krigsøyemed, trekker Chemerilo fram det han beskriver som økt militær aktivitet til Sjøforsvaret, Kystvakten og Luftforsvaret.

– Det gir grunn til ettertanke om at det er klare forberedelser til å tre bestemmelsen til side, hevder han.

Også i Longyearbyen håper svalbardianeren Terje Aunevik at noe blir som før. Men ikke alt.

Den gode nabo?

På kaia i Longyearbyen står Kystvakten klar til nye inspeksjoner i havgapet.

Terje håper man på sikt klarer å få tilbake det gode naboskapet i nord. Men det er viktig å ikke være naiv, mener han.

– Vi bor to seilingsdøgn unna nærmeste sivilisasjon. Vi er fullstendig overgitt de ressursene vi har her lokalt.

Terje mener det er nødvendig å tenke annerledes om Russland i en usikker situasjon i sikkerhetspolitikken globalt.

For han mener Russland allerede har vist hva de er i stand til, når de har gått inn i en aggressiv krig med et naboland. Og de ser på Svalbard som en del av bastionforsvaret sitt.

Når Terje tar av seg skipsagent-hatten og på seg politikerhatten, sier han:

– Jeg tror ikke vi skal gå rundt å være redd for en krig på Svalbard, men vi er nødt til å tenke beredskap og sårbarhet på en helt ny måte.

Likevel vil han holde hodet kaldt. Norge er det eneste grenselandet som Russland ikke har vært i krig med, og det er også i deres interesser å ha stabilitet i nord.

– Vi er nødt til å tenke litt mer «hva, hvis» enn vi har gjort til nå. Men jeg velger å tro at vi klarer å få tilbake den gode relasjonen til vår nabo.

For han innrømmer at det er både sårt og trist at situasjonen er slik den er nå.

– Jeg har en så god fortelling og historie med Russland, så det er en sårhet. Men vi må markere tydelig hva vi aksepterer og ikke, så du snakker om ambivalens altså.

– Vanlig diplomatisk arbeid

Pressetalsmann Timur Tsjekanov fra den russiske ambassaden i Oslo svarer at generalkonsulen i Barentsburg utfører vanlig diplomatisk arbeid og konsulær jobb. Han mener det er en myte blant journalister og eksperter om «krigsscenarioer» og «planer om å etablere kontroll over Spitsbergen», og at det ikke finnes reelt grunnlag for slike påstander.

Alt av teknologi som brukes i Barentsburg, inkludert basestasjoner, brukes etter tillatelser fra norske myndigheter, viser Tsjekanov til. Påstander om forfølgelse av gruvebyens befolkning, avviser han som «tull».

Samtlige russiske diplomater identifisert som aktive etterretningsoffiserer i Norden har blitt kontaktet angående påstanden. Kun en av dem har svart. Da SVT stopper Vladimir Laypin ved ambassaden i Stockholm og spør om han er en etterretningsoffiser, svarer han:

– For et dumt spørsmål. Vi jobber alle for Utenriksdepartementet.

I en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet sier talskvinne Maria Zakharova at dokumentarserien «Skyggekrigen» er en «koordinert, falsk historie», og at det ikke er bevis for den påståtte ulovlige aktiviteten til russiske diplomater.

Ifølge henne er publisering av bilder og personopplysninger om ambassadens nåværende og tidligere ansatte i strid med folkeretten og personvernet ukrenkelighet.

Ingen av ambassadørene vil stille til intervju, men ambassadøren i Oslo, Tejmuraz Ramishvili skriver at «påstandene om at diplomater er etterretningsoffiserer, nok en gang bekrefter at saken er oppfunnet av de hemmelige tjenestene» i Norge. Han sier at diplomatene driver normal virksomhet.