Hopp til innhold

Helene fra Bergen og Viljar fra Lofoten vokter den norsk-russiske grensa

Utstyret spenner fra ski til avansert elektronikk. Kikkerten er kraftig. Viljar Hansen kan registrere bevegelser langt inne på den russiske sida av grensa.

GRENSVAKTER: Viljar Hansen fra Kabelvåg og Helene Eide fra Bergen avtjener verneplikta på den norsk-russiske grensa.

GRENSEVAKTER: Viljar Hansen fra Kabelvåg og Helene Eide fra Bergen avtjener verneplikta på den norsk-russiske grensa.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Ytterst i Norge, lengst mot nordøst. Der passer unge menn og kvinner grensa mot Russland. De kommer fra hele landet. De fleste er vernepliktige, men de har utdanna befal og offiserer som sjefer. De jobber der Norge, Schengen-området og Nato slutter.

– Dette er en veldig givende og spesiell tjeneste, og det er et viktig oppdrag. Det gjør at førstegangstjenesten blir mer spennende enn den ville vært andre steder, sier Viljar Hansen fra Kabelvåg i Lofoten. Ifølge Helene Eide fra Bergen er den også variert.

– Vi passer på grensa, rydder småskog i grensegata og snakker med dem som beveger seg i området, sier hun.

LANGSYNT: Viljar Hanssen og andre norske grensevakter har tilgang på avansert teknologi for å holde oppsyn med den norsk-russiske grensa.

LANGSYNT: Viljar Hansen og andre norske grensevakter har tilgang på avansert teknologi for å holde oppsyn med den norsk-russiske grensa.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Norge og Russland deler ei nesten 20 mil lang grense. Fra sandstrendene ved Barentshavet i nord følger den Grense Jakobselv mot sørøst. Deretter går den mot nordvest, over fjellområder. Så følger den Pasvikelva, nesten til kildene i Inarijärvi (Enaresjøen) i sør.

Kun i Pasvikdalen er det bosetting ganske tett opp til grensa. Ellers går den gjennom øde områder.

Soldatene som passer grensa er fordelt på to grensestasjoner.

Pasvik grensestasjon ligger nesten rett sør for Kirkenes, mens grensestasjonen i Jarfjord ligger sørøst for byen.

Alarm etter to dager

Det er nyinnrykk av vernepliktige to ganger i året, i januar og juli. To dager etter at årets januar-kontingent var på plass, gikk alarmen.

Natt til 13. januar måtte soldater fra Pasvik-kompaniet rykke ut etter at det kom varsel om ei ulovlig grensepassering. Den skjedde ved Skrøytnes, noen kilometer lenger sør i Pasvikdalen.

En halv time seinere hadde norske vernepliktige grensevakter arrestert en russisk statsborger.

Mannen søkte om politisk asyl i Norge.

IMPONERT: Sjefen i Pasvik-kompaniet, Håvar Njuolla, sier soldatene gjorde en god jobb da Andrej Medvedev blei arrestert natt til 13. januar i år.

IMPONERT: Sjefen i Pasvik-kompaniet, Håvar Njuolla, sier soldatene gjorde en god jobb da Andrej Medvedev blei arrestert natt til 13. januar i år.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Kompanisjef Håvar Njuolla forteller at den russiske statsborgeren var «oppsøkende»:

– Han så patruljen vår, oppsøkte den og blei pågrepet på en fin og god måte.

Til tross for at det var en helt ny kontingent, gikk alt som det skulle.

– Vi har trent godt i forkant. Da alarmen gikk på natta, var soldatene spente og fylt med adrenalin, men de håndterte det på en veldig god måte. Jeg er både imponert og stolt over det de fikk til den aktuelle natta, oppsummerer Njuolla.

Les også – Vi har begynt å låse døra

Anna Derås og Svein Derås i Sør-Varanger. I bakgrunnen ligger Russland.

Søndag 15. januar meldte nettstedet gulagu.net at asylsøkeren heter Andrej Medvedev, og at han hadde vært lagfører i den private hæren Wagner-gruppa.

Leiesoldatene ledes av mannen som kalles «Putins kokk», forretningsmannen Jevgenij Prigozjin, og kriger på Russlands side i Ukraina. De er kjent for brutal framferd, både på slagmarka, mot sivile – og sine egne. Desertører risikerer livet om de blir tatt.

Søkte seg til grensevakttjenesten

Helene Eide og Viljar Hansen er en del av Jarfjord-kompaniet. NRK møter dem mens de har tjeneste på Vardefjell, ett av flere norske observasjonstårn. Derfra overvåker Norge grensa med avansert teknologi og personell som patruljerer i området. I tillegg bruker grensevaktene hunder.

– Oppdraget vårt er todelt. Den ene delen er militær, den andre utfører vi på vegne av politimesteren i Finnmark, forklarer Helene Eide.

Grensevakttjenesten utføres på vegne av politiet. Derfor har soldatene politimyndighet i saker som sorterer under grenseloven.

Viljar Hansen sier tjenesten er så interessant og spennende at han ønsker å være «på» hele tida.

– Har du søkt deg hit?

– Ja, og jeg blei anbefalt å gjøre det av både venner og familie som har tjenestegjort her tidligere.

MOTORISERT: Vinterstid brukes snøskutere for å patruljere langs den norsk-russiske grensa. Om sommeren bruker soldatene ATV-er.

MOTORISERT: Vinterstid brukes snøskutere for å patruljere langs den norsk-russiske grensa. Om sommeren bruker soldatene ATV-er.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

Tre ulovlige grensekrysninger siste år

Andrej Medvedevs flukt over Pasvikelva utløste en kjedereaksjon som starta i Russland. Sjefen for Garnisonen i Sør-Varanger (GSV), Michael Spanne Rozmara, ramser den opp i motsatt retning:

– I tillegg til vår egen overvåkning, fikk vi ei varsling fra politiet som hadde fått varsling fra norsk grensekommissær – som igjen har hatt dialog med russisk side. Det er i henhold til avtaleverket, og hendelsen blei varsla i henhold til protokoll, sier han.

Andrej Medvedevs ulovlige grensekrysning var det tredje tilfellet det siste året. I juni kom en mann ulovlig over grensa i Korpfjell-området i Jarfjord. Han søkte politisk asyl. Politiadvokat Lisa Sneve opplyser overfor Dagbladet at mannen seinere trakk asylsøknaden og fikk et forelegg for ulovlig grensekrysning.

I august kryssa tre personer grensa ulovlig i det samme området. De har også søkt om politisk asyl. Saken er under etterforskning og ennå ikke avgjort.

Les også Mann tatt etter å ha krysset grensen ved Grense-Jakobselv

Grense Jakobselv

Før dette var den siste ulovlige grensepasseringa i 2015. Da tok en kinesisk statsborger seg over grensa ved Grense Jakobselv.

– Isolert sett er de ei økning, Likevel er det ikke nok til at vi kan si at det er ei vesentlig endring, statistisk sett. Verden har endra seg. Situasjonen på den andre sida av grensa er annerledes. Vi har sett en viss økning i bevegelser inn mot den norske grenselinja, sier Rozmara.

Får gode skussmål

På russisk side voktes grensa med både teknologiske hjelpemidler, patruljer og bruk av hunder.

– I tillegg har de et sperregjerde som strekker seg langs hele grenselinja og har en buffersone inn mot grenselinja. De operer ganske likt med oss, sier Rozmara.

– Mange sier det russiske grensevaktholdet er svært strengt. Blir det overvurdert?

– Fra mitt perspektiv har vi et pragmatisk og godt forhold til den russiske grensevakta. Vi synes absolutt at de utfører jobben sin på en god måte.

Sjef for garnisonen i Sør-Varanger, Michael Spanne Rozmara er glad for å ha vekt en gammel juletradisjon til liv igjen.

FORNØYD: – Vi har et pragmatisk og godt forhold til den russiske grensevakta. Vi synes absolutt at de utfører jobben sin på en god måte, sier GSV-sjef Michael Spanne Rozmara

Foto: Karen Gjetrang / NRK

– Noen har tatt til orde for at grensevakta bør profesjonaliseres og at de vernepliktige bør erstattes av fast ansatte. Din kommentar?

– Det har vært en diskusjon helt siden Schengen-oppdraget kom i 2001. Vår løsning med vernepliktige mannskaper har fått tommelen opp og godkjenninger når Schengen har gjennomført evalueringer av måten vi gjennomfører dette på. Jeg ser ingen grunn til å endre, og jeg tror ikke grenseoppsynet blir vesentlig bedre med fast ansatte.

Rozmara vil heller ha ei vedvarende oppdatering av måten oppdraget løses på, og han tror det er viktig å ta i bruk ny teknologi etter hvert som den utvikles.

God tone med lokalbefolkninga og turister

På norsk side er det lov å gå helt inn til grenselinja. Den markeres av norske og russiske grensestolper, og selve grensa går midt mellom dem.

Derfor må Helene Eide og de andre grensevaktene informere både fastboende og langvegsfarende om reglene som gjelder for ferdsel langs grensa.

LOVLYDIGE: Helene Eide sier de fleste som ferdes i nærheten av den norsk-russiske grensa kjenner reglene som gjelder.

LOVLYDIGE: Helene Eide sier de fleste som ferdes i nærheten av den norsk-russiske grensa kjenner reglene som gjelder.

Foto: Gunnar Sætra / NRK

– De fleste lokale kjenner lovverket. Turistene kommer vanligvis i organiserte grupper og blir informert av turlederne sine, sier Eide og oppsummerer med at det som regel er god tone mellom grensevaktene og dem som ferdes langs grensa.