Hopp til innhold

Vil løse «Norges største miljøproblem» på dugnad

Forskere og miljøorganisasjoner vil starte gedigen dugnad for å fiske ut flere milliarder kråkeboller. – Umulig oppgave, mener fortvilt fisker.

Tareskog

Tareskogen er havets regnskog. Den gir mat og ly for store og små sjødyr. Nå er den truet.

Foto: Erling Svensen / Havforskingsinstituttet

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Den rike tareskogen i sjøen er matfat og leveområde for utallige små og store sjødyr.

Nå har 80 milliarder kråkeboller spist opp store områder tareskoger langs kysten, fra Finnmark til Trøndelag.

Det får store konsekvenser for livet i havet, forteller forsker Hartvig Christie i Norsk institutt for vannforskning (Niva).

En kvadratkilometer med tareskog kan inneholde så mye som hundre milliarder små krepsdyr og snegler.

Dette er mat til fisken. Men tareskogen er også en gedigen karbonspiser.

– Hvis vi kan få tareskogen tilbake igjen, vil den kunne ta opp mer enn en tredel av ett års CO₂ utslipp fra Norge, sier Christie.

Hartvig Christi, biolog og forsker ved NILU

Forsker Hartvig Christie vil skape et lokalt engasjement i kystsamfunn der kråkebollen har ødelagt mye tareskog.

Foto: Erik Waage / NRK

– Norges største økologiske katastrofe

Miljøorganisasjonene Tarevoktere og Trefadder har begge engasjert seg for å få tareskogen tilbake.

De jobber nå med forskere fra Niva i Tromsø og gründere i Nord-Norge, for å finne metoder for å fiske ut kråkeboller.

Daglig leder i Trefadder Anders Kristiansen sier mangel på statlig støtte til forskerne, gjør at de vil bidra med sin kunnskap om restaurering av skog for å få tareskogen tilbake.

Dette er Norges største økologiske katastrofe. Vi tjener ikke penger på dette, men vi føler vi har et miljøansvar. Vi vil derfor bruke vår kunnskap fra land og overføre til hav.

Kristiansen sier de opplever et stort engasjement fra næringsliv og frivillige som vil gjøre en innsats for å redde tareskogen langs kysten.

Kråkebollene spiser opp tareskogen og lager ørken langs kysten, fra Finnmark til Trøndelag.

Forskerne mener det er 80 milliarder kråkeboller langs kysten, fra Finnmark til Trøndelag.

Foto: Elisabeth Økland / Trefadder

Vil utnytte ressursen

Hartvig Christie sier hans ønske er å skape et lokalt engasjement i kystsamfunn som er hardt berørt.

Samtidig håper han at dette skal bli en næring som kan spre seg, og at kråkeboller kan bli noe det satses på.

Flere aktører har også meldt sin interesse, og vil prøve å drive kråkebollenæring i Troms og Finnmark.

Det er mange som vil bidra til å få bort kråkebollene. Spesielt hvis den kan brukes til noe. Nå jobbes det med å utnytte den gode rognen. Det forskes også på produkter til dyrefôr, til jordforbedring, og til bruk i farmasi.

NRK forklarer

Fakta om kråkebollen

Fakta om kråkebollen

Hva er en kråkebolle?

  • Kråkeboller eller sjøpinnsvin lever på havbunnen i store deler av verden.
  • De omkring 950 artene er runde boller med ulike farger, former og størrelser, ofte med pigger av ulik lengde.
Fakta om kråkebollen

Hvem spiser kråkebollen?

  • Kråkebollen er mat for fisk, snegler, krabber, sjøstjerner, fugler og mennesker.
  • Noen ganger kan man se kråkeboller gjemme seg med skjell og alger.

Fakta om kråkebollen

Hva lever kråkebollen av ?

  • Kråkebollen lever av tare, sjøgress, råtnende materiale og fastsittende alger
Fakta om kråkebollen

Hvordan spiser man en kråkebolle?

  • Klipp av bunnen på kråkebollen med en saks.
  • Ta rogna ut med en teskje og legg den til tørk.
  • Drypp over noen dråper sitron og server fersk.

Men det å prøve å fiske ut kråkebollen og utnytte den kommersielt, er ikke noe nytt.

Svein Lyder, som driver fiskemottak flere steder i Finnmark, tror ikke man kan satse på frivillig innsats. Han mener næringsutvikling av kråkebollen er veien å gå for å få ned bestanden.

Samtidig viser statistikken at mange har prøvd uten å lykkes.

Lyder tror derfor det er viktig å finne frem til nye måter å utnytte kråkebollen.

– Hvis man bare skal ta opp gamle ideer som man har prøvd før, så har jeg ikke så veldig tro på det. Hvis man klarer å komme med noe nytt, så er det veldig bra.

Svein Lyder

Svein Lyder driver flere fiskemottak i Finnmark. Han er usikker på om kråkebollehøsting kan bli god butikk.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Vanskelig å ta ut kråkebollen

Fisker og politiker Jo Inge Hesjevik fra Porsanger, er en av dem som har prøvd å drive butikk av kråkebollen.

Han håper de enorme mengdene kan bli en lønnsom ressurs, men tror samtidig det blir umulig å fiske ut milliarder av kråkeboller.

– Det å fiske ned kråkebollen har vært prøvd mange plasser i verden. Man har med enorm innsats klart å få ned bestanden, men etter noen år kommer den tilbake.

Ønsker mer forskning

I dag er det fiskeri som er levevei for Hesjevik.

Med hjelp av kongekrabben er tareskogen tilbake i hans fjord, Porsangerfjorden. Men fisken er ikke tilbake, og han må dra andre steder for å få tatt fiskekvoten si.

Jo Inge Hesjevik

Kråkebollenæringen ble for tøff for Jo Inge Hesjevik. I dag er det fisk og kongekrabbe som gir mat på bordet for han.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Forskerne mener det er overfiske som fikk kråkebollen til å blomstre opp.

Hesjevik viser til internasjonal forskning som peker på en økende selbestand som en av flere årsaker.

Porsangerfiskeren sier han er fortvilt over situasjonen. Han ønsker en bredere forskning på årsakene til kråkebolleveksten og lite fisk i fjordene.

– Hvis alle ressursene brukes på å finne metoder for å fiske ut kråkebollen, og ikke på å finne årsaken til at det er blitt så mange kråkeboller, så vil man aldri lykkes.

Kråkebollar i Troms

Forskere håper høsting av kråkeboller kan bli en stor næring langs kysten, og at det kan få ned antallet.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

Stort engasjement i mange land

Forsker Hartvig Christie mener fiskeren fra Porsanger må ha tålmodighet, og at det tar tid før fiskebestanden og økosystemet i fjorden er tilbake til det normale.

Samtidig gleder han seg over et økende engasjement for tareskogen.

– Det å få tilbake tareskogen er blitt en viktig sak for folk i mange land. Det handler om natur og naturmangfold, for produksjonen i havet, og at tareskogen også fanger opp karbondioksid.