Hopp til innhold

Vi møter Austfonna i all sin velde

For første gang på over ei uke ser vi land. Men mest av alt ser vi is, skriver vår reporter Sylvi Inez Liljegren fra isødet.

Austfonna
Foto: Sylvi Inez Liljegren/NRK

Forskningsfartøyet Lance har lagt kursen sørøver og passerer Nordaustlandet der den mektige brefronten til Austfonna stuper ut i havet.

Austfonna er Europas største isbre og regnes som den tredje største innlandsisen i verden, bare isen på Grønland og i Antarktis er større. Denne bretypen kalles en iskappe, og sammen med Vatnajøkull på Island er den verdens største eksisterende iskappe. Austfonna er størst i areal mens Vatnajøkull er størst i volum, og Austfonna dekker et areal på over 8 450 kvadratkilometer, i følge Wikipedia.

Jeg baserer meg på artikler jeg har tatt med hjemmefra, vi er forsatt i en verden uten tilgang på internett med sine kunnskapsbaser.

Får se breen fra lufta

Isbjørn ved Austfonna
Foto: Sylvi Ines Liljegren/NRK

Å fly innover mot denne breen får deg til å føle deg liten. Veldig, veldig liten. Med helikopteret blir vi løftet opp fra båten for å få en følelse av størrelsen, og det er et mektig skue. Så mye hav og så uendelig mye is. Så langt øyet kan se.

Å deretter gå time etter time med Lance langs brefronten er en opplevelse som vanskelig kan beskrives med ord. Jeg står på dekk i timesvis, og Lance passerer to isbjørner som driver sørover på hvert sitt lille isflak.

På et vis representer de noe veldig symbolsk. De vitner taust om sjebnen til sin art, isbjørnene, på en klode der isen smelter. De er begge brunflekkede bjørner, trolig fordi de har boltret seg i is fra breen som inneholder mye sand og grus. Og de har liten eller ingen mulighet til å finne eller jakte sel ute i det åpne havet, så det kan trolig gå noen tid før de får seg et måltid mat. Kanskje driver de mot øya Kong Karls Land som er oppvekstområde for mye isbjørn her på østsiden av Svalbard, og svømmer til land. For på sørøstsiden av Nordaustlandet strekker brefronten eller iskappen seg ned i havet i kilometer etter kilometer.

En særlig spektakulær del av brefronten i sør kalles Blåsvellbreen og bærer sitt navn med rette. Her møter isen havet i en sammenhengende, inntil 30 meter høy isvegg. Det er som en naturens katedral i all sin velde.