På reise nordover til vinterland

Hopp til innhold

Etter lasting av utstyr og toktmedlemmer om bord på forskingsfartøyet «Lance» i Longyearbyen, går turen i dag nordover.

På ICE-senterets første arktiske tokt mot Rijpfjorden på Nordaustlandet er det til sammen 19 forskere fra forskjellige nasjoner, inndelt i tre store forskningsgrupper som skal fokusere på is, hav og biologiske prosesser under isen.

Midnattssol og tåke

Alt utstyr måtte sikres grundig før avgang på grunn av melding om urolig vær og tung sjø langs vestkysten. Ferden gikk deretter ut av Isfjorden og nordover langs vestsiden av Prins Karls Forland der det var noe kraftig sjøsprøyt og et fascinerende skue ut på kveldsida.

Med heftig midnattssol midt i mot, ble det kaffe og en kort billedseanse på brua i timene mot midnatt.

Så gikk vi inn i tåke, og i det grå morgenlyset nådde vi Danskøya og Amsterdamøya før vi rundet nordvestspissen av Spitsbergen. Det er på dager som denne man forstår at øygruppa Svalbard har fått navnet «landet med de kalde kyster».

LES OGSÅ: Henter unike klimadata

Godt besøkt turistmål

Selv om vi på denne turen ikke ser noe mer enn yttersida av øyene, er dette landskapet et av de mest attraktive turistmålene for tusenvis av besøkende hvert år.

Jeg bruker tida ombord til å se gjennom gamle arkivbilder, og finner noen inntrykk fra tidligere besøk på Gravnesset i Magdalenefjorden, den historiske Virgohamna og Smeerenburg, der en rekke gamle smelteovner fra hvalfangertida på begynnelsen av 1600-tallet ligger igjen som arkeologiske minner fra fortida.

Hit fartet blant annet nederlendere og engelskmenn på jakt etter spekk og olje fra den enorme grønlandshvalen, som var datidens leverandør av olje til gatebelysning og matlaging i Mellom-Europa.

Følg «Lance» i Rijpfjorden på yr.no

Rester fra kappløp

Disse nordlige strøkene har altså, i en svært intens periode av historien, vært mål for jakten etter olje og energi. Men etter ei kort oppblomstring med kystnær hvalfangst og oljekokerier, ble områdene igjen tømt for oljehungrige hvalfangere og handelsmenn fra Europa.

I tillegg til å ha rester etter gamle hvalspekkovner, bærer Virgohamna mange synlige spor etter kappløpet mot Nordpolen. Fra denne forblåste stranda har polfarere som svenske Andrée og amerikanske Wellmann gjort sine forsøk på å erobre Nordpolen via luftveien på andre halvdel av 1800-tallet: André med sin luftballong og Wellmann besatt av ideen om båt, hunder og luftskip.

Gravnesset i Magdalenefjorden regnes som en av de vakreste områdene på Svalbard. Her ligger rester etter graver med arbeidsfolk som mista livet i kaldt klima og under tøffe forhold i hvalfangsttida her nord.