Fem ulike typer værtegn: Sjekk hvilke meteorologen mener stemmer

Sommeren har gjort sitt inntog i store deler av landet, mens det er snø enkelte steder.

Kan været som er nå, og som har vært, gi oss en pekepinn på hvordan det blir resten av sommeren?

Har snø i lufta 16. april og regn på 2. juli noe å si?

Og hjelper det å se på hvilken vei kyrne trekker og hvor mye rognebær det er, eller er det bedre å håpe på en rød himmel?

Statsmeteorolog John Smits mener mange værtegn bare er vås, men ikke alle.

– I noen av de er det mye god meteorologi.

Været på spesifikke datoer

Mange værtegn er knyttet opp mot spesifikke datoer, som for eksempel:

• Hvis det er det over 25 varmegrader på sommersolverv blir det en varm sommer.
• Hvis det regner på 2. juli blir det mye regn resten av sommeren.
• Mye snø i luften 16. april kan bety en sommer med like mye fluer og klegg.
• Hvis det er frost natt til 4. april blir det frost i 40 netter.

Disse mener statsmeteorologen er ren overtro.

– Det er fryktelig lite, eller ikke noe hold i sånne «hvordan været er en dag så skal ... bli sånn», sier Smits.

Meteorologen tror slike myter kan stamme fra at det en gang tilfeldigvis var slik som myten sier.

– Kanskje skjedde det også noe annet samtidig som gjorde at folk husket det. Og så har det blitt tatt med i en muntlig overlevering uten at man egentlig visste årsaken.

Smits er klar på at været på spesifikke datoer kun sier noe om hvordan været er nå, men ikke hvordan det kommer til å bli.

Likevel er det kanskje noen datoer, eller tidspunkt på året, der man kan spå litt lengre frem i tid.

– Når vi kommer til slutten av juli, så har på en måte atmosfæren truffet sitt valg for sommeren, sier Smits.

– Så det værlaget du har sånn siste tredjedelen av juli, det er ofte det samme værlaget du har et godt stykke ut i august.

Det samme gjelder i slutten av januar. Da har været en tendens til å holde seg likt et stykke inn i februar.

– Vi ser at det er en viss overhyppighet i hvert fall. Men det er ikke en god nok sammenheng til at vi kan bruke det i varslingssammenheng. Noen ganger stemmer det, men andre ganger gjør det ikke det.

Dyrs atferd

Kanskje det er bedre å se på dyrenes atferd, for å vite hvordan været blir?

Du har kanskje hørt at dersom kyrne trekker mot fjellet, blir det godt vær. Men dersom de søker mot hjemmemarken, blir det ruskevær.

– Det stemmer faktisk, eller gir i hvert fall noen gode indikasjoner, forteller Smits.

Han forklarer at dyr som sauer og kyr har noen sanser som gjør at de instinktivt reagerer på visse utviklinger i været, og tilpasser seg etter det.

– Jeg har en del sau som går rundt hytta mi i Valdres. Det er helt tydelig at de føler et eller annet på seg, for de holder seg gjerne i nærheten av der det går an å finne ly når det går mot dårligere vær, sier Smits.

– Hvis sauene trekker helt ned til bygda tidlig på høsten, kan det kanskje hende at det blir dårlig vær. Kanskje kan første snøfall være på gang.

Meteorologen har litt mindre tro på at edderkoppen spinner når det er godt vær i vente, men tror heller edderkoppen spinner når det er godt vær av praktiske årsaken.

Da har han mer tro på at svalene flyr høyt mot godværet, men lavt når det blir dårlig vær.

– Ja, det har litt for seg. Svalene flyr etter maten sin, og maten er gjerne insekter. Når det er rolig og fint vær så flyr kanskje disse insektene litt høyt, og da følger svalene etter, sier Smits.

Likevel mener han det er viktig å ta et forbehold når det gjelder dette værtegnet, fordi insektene vanligvis ikke flyr så høyt på natta uansett vær.

– Så hvis du ser en svale tidlig på morgenen eller sent på kvelden, så er det ikke sikkert at den flyr så veldig høyt, for da er ikke insektene så veldig høyt heller, sier Smits.

Bær, planter og trær

Kan bær, planter og trær gi oss en pekepinn på hvordan været blir fremover?

Blir det en god sommer hvis det er mye rognebær eller kongler i trærne, og en dårlig en hvis det er lite?

– Det har ingen sammenheng overhodet, sier statsmeteorologen.

– Du kan kanskje si noe om hvordan været har vært, men ikke hvordan det kommer til å bli.

Han sier trær og bær følger naturlige sykluser, som varierer fra år til år.

– I tillegg styres det gjerne av hvordan været har vært forrige vekstsesong, altså forrige sommer.

Tegn i naturen

Hvis ikke bær og trær er til særlig hjelp, er det andre ting i naturen vi kan se etter?

• Når solen går ned i sekk, står hun opp i en bekk?
• Aftenrød gjør morgen bløt?
• Når skodden legger seg i dalbunnen, blir det en god dag?
• Ring rundt månen varsler om væromslag?

Disse værtegnene har statsmeteorologen mer tro på.

– Her er det litt mer hold i noen, for nå snakker vi ikke om langtidsvarsling eller sesongvarsling. Nå snakker vi om værvarsel for de neste timene eller døgnet, og da er det mange flere tegn i naturen se på, sier Smits.

Ifølge meteorologen kommer været i Norge ofte fra vest. Dermed er det ikke så dumt å følge med når solen går ned.

– Hvis det er mye skyer vestover om kvelden, kan det være en del av et større lavtrykk og skysystem som ligger lengre mot vest og er på vei mot oss, sier Smits.

– Da er sannsynligheten relativt stor for at det kan være ganske skyet også neste morgen. Det kan også komme regn, men det stemmer ikke alltid.

For noen ganger kan været komme fra andre himmelretninger, og da kan værtegnet lure deg.

Men hvis været kommer fra vest, kan en rød solnedgang være godt nytt.

– Det betyr at det er lite skyer langt vestover. Da er sannsynligheten for at det er fint vær og lite skyer om morgenen høy.

Ifølge meteorologen kan en ring rundt månen være et tegn på at noe er på gang, og at et lavtrykk nærmer seg.

Skodde eller tåke som legger seg i dalbunnen eller lavtliggende strøk på natta kan være et godt tegn.

– Det er egentlig et tegn på at været er ganske bra over den tåka. Det gjelder bare å få vekk tåka, og slik tåke har en tendens til å løse seg opp når sola kommer, sier Smits.

Statsmeteorologen er klar på at det ikke er værtegn som stemmer 100 prosent hver gang, men mange stemmer ofte nok til at de har blitt videreført fra generasjon til generasjon.

– Men det finnes en god del tegn i naturen og hos dyr som stemmer ofte nok til at det har blitt et værtegn av det, og brakt videre fra generasjon til generasjon, sier han.

Smits mener også værtegnenes treffsikkerhet kan variere ut ifra hvor du er i landet.

– Noen tegn kan for eksempel stemme bra på Vestlandet, Trøndelag eller i Nordland, men det stemmer ikke over alt, sier Smits.

Kroppen vår

Kjenner du det på gikta når det er dårlig vær i vente, eller får du vondt i hodet?

Dette tror statsmeteorologen kan ha noe for seg, for de som kjenner slikt på kroppen.

– Ja, noen sier at de gjør det. Jeg gjør det ikke. Men kona mi får alltid vondt i hodet to dager før det kommer et kraftig lavtrykk fra Island for eksempel, sier Smits.

– Så det er tydeligvis noen som kjenner det. Det er visse sykluser med endring i lufttrykk og luftfuktighet som noen kanskje reagerer sterkere på enn andre.

Han tror flere mennesker kjente dette mer på kroppen tidligere, men at evolusjonen etter hvert har gjort at færre og færre har disse sansene.

– Det er samme som med dyrene, de kjenner nok litt av det samme. Men de har kanskje mer av de sansene i behold enn vi, sier Smits.