Årelang forskerkrangel om reintall på vidda

Reinen blir vesentlig mindre og magrere om det er for mange dyr som beiter på vidda, hevder forskere fra Norsk institutt for naturforskning (Nina).

En helt opplagt sammenheng, tenker du kanskje.

Men nei: Sammenhengen mellom antall dyr som skal dele på beitet og slaktevekten har vært omstridt.

Det siste innlegget i debatten kommer fra forskere ved Norsk institutt for naturforskning. Det er rettet mot en annen gruppe tilknyttet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

– NMBU-forskerne har brukt mangelfulle data og gale statistiske metoder. Dermed undervurderer de betydningen av at mange dyr som slåss om de samme beitene, hevder Nina-forskerne.

Debatten får direkte følger for reindrifta, som har fått strenge grenser for hvor mange dyr de kan ha. En av sakene gikk helt til Høyesterett:

25 år gamle Jovsset Ánte Sara mente han ble fratatt retten til sin egen kultur, men tapte saken og ble pålagt å slakte ned det meste av reinflokken.

Betent i årevis

Striden mellom de to forskergruppene har pågått i mange år. Forskerne på Nina er flere ganger beskyldt for å levere politiske bestillingsverk til skade for reindriften. Kritikken er avfeid som lavmål uten substans.

Flere av de involverte forskerne sier nei til et intervju med NRK. De mener de har kastet bort tid på debatten gjennom mange år. Nå vil de bare formidle det de finner gjennom rapporter og artikler.

Forsker Audun Stien tar derimot bladet fra munnen. Han ble overrasket over at NMBU-forskerne fant en nokså svak sammenheng mellom slaktevekten og tetthet av rein. Artikkelen deres strider mot det som tidligere var hevdet, så Stien og Nina-kollegene valgte å gjøre sine egne analyser.

I etterkant er de skarpe i kritikken mot forskerne fra NMBU.

– Sammenligningen de gjorde, var ikke reell. Når man så nøye på det, var konklusjonen helt feil, sier Stien.

Han er nå professor i økologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.

– Dårligere datagrunnlag

NMBU-forskerne ville sjekke om en rapport fra 2001 holdt mål, og lagde en ny analyse av slaktevekt gjort over flere år. Dermed skulle datagrunnlaget være bedre.

Men det var tvert imot et tynnere grunnlag, sier Stien: De hadde utelatt hele Øst-Finnmark, der det er færre rein – og dermed tyngre dyr – enn i vest.

Uten å sammenligne ytterpunktene, fanget de heller ikke opp sammenhengen, sier Stien.

Nettopp forskjellene mellom øst og vest viser betydningen av høyt reintall.

– Hele teksten utgir seg for å være en korreks til den tidligere forskningen. Dermed gir den inntrykk av at resultatene gjelder generelt for Finnmark, sier Stien.

Han mener at tettheten av rein påvirker produktiviteten i stor grad, selv om også klima og værforhold er viktige.

Store dyr gir små tap

Stien sier det ikke er lett å finne noen fasit for hvor mange rein det er plass til på vidda. Akkurat det tror han alle er enige om.

Men målet er uansett ikke at hver enkelt rein skal bli større og feitere, sier han. Det viktige er at velfødd rein gir bedre dyrevelferd.

– Slaktevekter brukes som et mål på kondisjon i flokken. De som har generelt dårlig kondisjon, delvis på grunn av for høye tettheter, de har høyere tap av kalver. Kalvene dør i større grad i løpet av forsommeren og høsten, sier Stien.

– Har lest oss slurvete

Tor A. Benjaminsen, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er en av forfatterne bak studien som nå får skarp kritikk fra professor Stien.

– Enten må de ha lest artikkelen vår veldig raskt og slurvete, eller så har de en politisk agenda her, sier Benjaminsen.

– De skriver at vi påstår at sammenhengen mellom reintallet og slaktevekt er ubetydelig. Det er feil. Vi skriver «relativt svakt»; det er noe annet enn ubetydelig.

– Forskjellen er hvor sterk sammenheng mellom reintall og slaktevekter vi finner. Den forskjellen er ikke så veldig stor, egentlig, sier Benjaminsen til NRK.

I artikkelen beskriver de en betydelig forskjell fra den opprinnelige studien. Bare 24 prosent av variasjonen i slaktevekt kan tilskrives ulik reintetthet i distriktene. Det er betydelig mindre enn de 70 prosentene som kom fram i den første rapporten, og omtrent halvparten av den effekten Nina-forskerne fant.

Benjaminsen sier at han og kollegene kun undersøkte Vest-Finnmark fordi det var her de drev sin forskning i utgangspunktet, og fordi dette området var sett på som det store problemet.

– Det var ikke noen annen bevisst grunn, sier han.

– Misforstått og galt forvaltet

Benjaminsen sier statens politikk har lagt altfor stor vekt på antall rein og statistikk over slaktevekter. Samtidig er det tegnet et galt bilde av at Finnmarksvidda er ødelagt av overbeiting, mener han.

Han viser til at reinlav og annen vegetasjon har vært løpende overvåket av nettopp Nina siden 1998.

– Fra 1998 til 2005 gikk både tykkelsen og utbredelsen av lavmattene opp. Så gikk den litt ned til 2010. Etter det har det vært litt variasjon, sier Benjaminsen.

– Men det er ingen data som støtter en idé om at det er krise når det gjelder lavmattene på Finnmarksvidda.

Dermed er det tynt vitenskapelig grunnlag at staten skal styre etter faste grenser og tvinge gjennom kutt i reintallet, mener Benjaminsen.

Han mener myndighetene må ta mer hensyn til at vær og klima påvirker reindrifta. Utøverne selv må få tilpasse seg naturgrunnlaget på en mer fleksibel måte, sier han.

– Slaktevektene for halvannet år gamle okserein er omkring 50 prosent høyere i de beste distriktene i Øst-Finnmark sammenlignet med de svakeste i vest. Er ikke det et tydelig nok tegn på at beiteressursene er anstrengt i vest?

– Man kan ikke ta ett eksempel og si at det er et tydelig tegn. Det kommer helt an på hva slags tilgang de ulike reineierne har til kombinasjonen av vinter- og sommerbeite.

Benjaminsen viser til forskning fra nomadisk beitebruk verden rundt, og avviser at reinflokkene vil vokse ubegrenset hvis ikke næringen blir styrt av staten.

– Det var først rundt 2015 man begynte med bøter og så videre og tvang reineierne ned til et visst nivå. Hvis man ser på reintallet, har det vært svingninger over tid. Det er ikke slik at det vokser inn i himmelen før 2015, sier professoren.

I 2019 spurte NRK alle de 27 lederne for reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark om reduksjonen i reintallet. 20 av dem svarte. Alle unntatt én mente reduksjonen var nødvendig.

– Begge har litt rett

Inge Even Danielsen i Norske Reindriftsamers Landsforbund er litt oppgitt over debatten mellom de to forskermiljøene.

– Jeg synes det er en underlig diskusjon. De har jo rett, begge sidene. Det spørs hvilket utgangspunkt man tar, sier Danielsen.

Han er enig med professor Benjaminsen i at staten burde hørt mer på reineierne og godtatt en mer fleksibel drift. Likevel:

– En grense for reintallet kommer du ikke utenom, sier Danielsen.

Samtidig skulle han ønske staten var minst like opptatt av alle de andre truslene mot reinen, som utbygginger i fjellet og stadig mer virksomhet i reinbeiteområdene.

– Det er stort sett menneskelig aktivitet som forstyrrer hele året, sier Danielsen.

Han nevner guidede turer, elsykling, kiting, stadig mer hundekjøring og tusenvis av nye fritidsboliger. Med så mye folk i fjellet får ikke reinen ro.

– Det er faktisk til 3 til 4 kg forskjell i slaktevekt på kalv som har fått gå rolig kontra kalv som blir forstyrret hele tida, sier Danielsen.