Hopp til innhold

Tror grenseavtalen i Barentshavet ville vært umulig i dag

Men all den tid avtalen er der, bør man ha et godt samarbeid mellom kyststatene for å beholde orden i nord, mener Ap-lederen.

Jonas Gahr Støre i Vardø

Ap-leder Jonas Gahr Støre besøkte tirsdag Vardø trafikksentral. Her overvåkes all skipstrafikk i nordområdene. Her sammen med leder for Vardø trafikksentral Ståle Sveinungsen (til venstre).

Foto: Amund Trellevik/NRK

– Det er svært lite sannsynlig at Norge ville ha klart å framforhandle avtalen om grensa i Barentshavet med Russland i dag, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre.

Som utenriksminister var det han som signerte delelinjeavtalen med Russland i 2010. Denne uken seilte han for første gang langs det som kanskje er hans største politiske seier.

– Det å være nabo med Russland og ha et uavklart grenseområde er ikke en situasjon en ønsker å være i, sier Ap-lederen.

Jonas Gahr Støre er på tokt i Barentshavet med Kystvaktskipet KV Harstad. For første gang seiler han langs grensa han som utenriksminister var med på å framforhandle:

Delelinjeavtalen med Russland, som etter over 40 år med forhandlinger ble signert 15. september 2010 i Murmansk.

Det å ha ei grense begrenser ikke hva vi kan gjøre, det åpner for muligheter, mener Støre.

Politisk uro

Retorikken mellom Norge og Russland har blitt tøffere. Og den siste tida har russiske styresmakter kommet med advarsler om at landet ikke opplever samarbeidet med Norge som holdbart.

Støre tror ikke det ville vært mulig å få i stand denne avtalen i dag.

– Jeg tror det politiske klimaet som skulle til, med tillit, dialog og ro, det er mye vanskeligere i dag. Når jeg ser på situasjonen i dag så er jeg glad vi fikk avtalen da vi gjorde.

Varsles om russiske fartøy

På Kystverkets trafikksentral i Vardø overvåkes all skipstrafikk i havområdene nord for Norge.

Trafikken er økende, og det er viktig å få avklart hva som er russisk, og hva som er norsk ansvarsområde, forklarer Ståle Sveinungsen, sjef på Vardø sjøtrafikksentral.

– Vi blir varslet når det kommer inn fartøy fra Russland på norsk område. Norge og Russland er jo de største aktørene her i Barentshavet, så for kystverket er det viktig å ha et godt forhold til tilsvarende myndigheter i Russland.

Sveinungsen forteller at de har daglig kommunikasjon med Russland, og at samarbeidet fungerer godt. Delelinjeavtalen har gjort det mulig for Norge å åpne nye havområder for petroleumsaktivitet.

Sikre orden i nord

Potensialet for mer samarbeid over sjøgrensa han var med å framforhandle er stor, mener Ap-lederen. Han understreker at delelinjeavtalen har betydning langt utenfor Barentshavet.

– Hvis det blåser mindre kalde storpolitiske vinder, blir det også mindre kalde vinder her oppe. Verdens interesse for Arktis øker enormt, det kommer til å bli mer skipstrafikk og ressursutvikling. Da er det viktig for Norge og Russland å samarbeide som kyststater for å sikre at det er orden her i nord, sier Støre.