Hopp til innhold

Telenor sendte regning til inkasso – men tapte tusener da Thomas tok kampen

Inkassoselskapene bruker brutale metoder for å skremme folk til å betale penger de ikke skylder, sier Thomas Huru. Han har tatt opp kampen flere ganger – og motstanderne har tapt tusenvis av kroner.

Thomas Huru

KAMPKLAR: Thomas Huru tar gjerne inkassoselskapene for retten hvis det kreves.

Foto: Audun Mikalsen

– Jeg er egentlig en person som hater å krangle med folk, sier Thomas Huru. Men han gjør et viktig unntak for én gruppe:

Inkassoselskaper som krever penger uten å ha grunnlag for det.

Huru sier han har vunnet et tosifret antall kamper om tvilsomme pengekrav, kanskje opp mot 20.

Flere saker har endt i forliksrådet, og én ble stevnet for tingretten.

Motstanderne har tapt flere tusen kroner på å undervurdere kamplysten til vadsøværingen, som nå bor på Tynset.

– Jeg finner det inspirerende, rett og slett. Det gir en slags tilfredsstillelse, sier Huru om kampen mot det han mener er en kynisk bransje.

Fikk 2500 for kampen

Ved en anledning prøvde Telenor-eide Talkmore å drive inn 299 kroner de ikke hadde krav på. Til slutt skjønte de tegningen og trakk saken. Da hadde selskapet kastet bort mye arbeidstid og betalt omkring 6000 kroner i rettsgebyrer.

Huru var likevel oppgitt over at han hadde brukt mye tid på konflikten, uten å få noen kompensasjon.

Mens inkassoselskapene kan ta gebyr for å sende ut et enkelt brev rutinemessig, har ikke en privatperson automatisk krav på noen betaling for å bruke sin egen fritid.

Etter at han vant kampen mot Modhi Collect om et avbestillingsgebyr, tok han selskapet til forliksrådet for å kreve betalt for jobben.

Avgjørelse fra forliksrådet i sak mellom Thomas Huru og Modhi Collect

Søt seier: Etter at Huru hadde brukt mye tid på å kjempe mot Modhi Collect, fikk han 2500 kroner i kompensasjon.

Foto: Thomas Huru

Avgjørelsen fra forliksrådet sier at Modhi Collect må betale Huru 2500 kroner.

Til alt overmål glemte inkassoselskapet å betale i tide. De nektet først å godta Hurus gebyr for forsinkelsen, men etter hvert har de godtatt å betale de 390 kronene også.

Se detaljer om tre saker og tilsvar i faktaboksen. NRK har sett e-poster og annen dokumentasjon på sakene.

– Tjener på rått spill

Huru mener inkassoselskapene har interesse av å kjøre en rå prosess og skru opp gebyrene.

– Det er aldri dialog, det er aldri forståelse. De kjører så aggressivt og så hurtig som bare mulig. Du får ikke adgang til å klage, slik du har rett til.

Huru hevder at grunnløse inkassokrav blir sendt ut helt bevisst, og at selskapene spekulerer i at folk ikke våger eller gidder å ta kampen mot overmakten.

– Det er en høy suksessrate, fordi det er noe som virker skremmende på veldig mange – og stigmatiserende, sier Huru.

– Risikoen er minimal. Du kan godt klage dem inn for både inkassoklagenemnda og Finanstilsynet, men det får ingen konsekvenser for dem. Det er derfor de turer frem slik de vil.

Går videre tross protester

Kritikken fra Thomas Huru møter liten forståelse hos Finans Norge, som organiserer de fleste inkassoselskapene.

«Vi kan bare svare for den delen av bransjen som er våre medlemsbedrifter, og så langt vi kjenner til er dette ikke representativt for noen av disse», skriver direktør Eddy Kjær til NRK.

Forbrukerrådet er derimot mer på linje med Huru. Fagdirektør Jorge Jensen er kritisk til hvordan en betydelig andel av inkassoselskapene opptrer.

Han mener de ikke er flinke nok til å sjekke om kravene er rettmessige før de begynner å drive inn pengene.

Jorge Jensen er fagdirektør i Forbrukerrådet og leder arbeidet med forebygging av økonomisk sårbarhet blant forbrukere.

Jorge Jensen i Forbrukerrådet vil gi bøter til verstingene blant inkassobyråene.

Foto: Stig Jaarvik / nrk

– Vi ser at det er en del tvilsomme virksomheter som spekulerer i det. Grunnen til at de lykkes med det, er at det for forbrukere flest blir en avveining: «Hvor mye tid skal jeg bruke på å krangle med andre mennesker når jeg vet jeg kan få betale og få det ut av verden?»

Jensen tar ikke sjansen på å anslå hvor stort problemet er.

– Der vil det være veldig mange mørketall. For en vanlig forbruker er det ofte mer tidsbesparende å bare betale enn å ta opp krangelen. Slik sett bidrar inkassobyråene til å holde bedragere i live.

Jensen oppfordrer forbrukere til å protestere med en gang hvis de er uenige i et krav.

Det er også viktig å dokumentere alle henvendelser. Forbrukerrådets nettside har en veileder til deg som vil kjempe mot et grunnløst pengekrav.

Vil gi sleipe selskaper bøter

I likhet med Huru mener Jensen at inkassobyråene kan kjøre på uten at de løper noen særlig risiko.

Det skjer ikke noe verre enn at de eventuelt taper i klagenemnda.

– I ytterste fall kan de miste sin bevilling til å være inkassobyrå. Men jeg tror aldri det har skjedd på grunn av at de har sendt ut urettmessige krav. Det skal mye til for at bevillingen går.

Jensen påpeker at dagens regler er 30 år gamle, og ser frem til den nye inkassoloven som er under arbeid i Justisdepartementet.

– I de moderne reglene bør det også være straff for inkassobyrå som sender ut urettmessige krav, sier Jensen.

– Vi er opptatt av at inkassobyråer som ikke gjør en god nok vurdering av kravenes gyldighet, også skal komme i fare for å måtte betale bøter.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark