– Ungdommer trår feil uavhengig av mor og fars økonomi. Derfor er det viktig å prate mer om økonomi generelt.
Det mener Linda Tofteng Eliassen. Hun er forbrukerøkonom i Sparebank 1 Nord-Norge, og jobber blant annet med å holde foredrag om privatøkonomi på videregående skoler.
Eliassen mener unge burde lære mer om personlig økonomi og inkasso i skolen.
– De fleste elever har hørt om inkasso gjennom TV-programmer, og vet at det ikke er bra. Men statistikken for folk i 20-årsalderen viser at de i større grad trår feil økonomisk, så man burde helt klart lært mer på skolen, sier Eliassen.
– Livet er vanskelig nok fra før, og da trenger ikke våre økonomiske valg gjøre det vanskeligere, fortsetter hun.
En undersøkelse fra betalingsløsningen Klarna viser at en tredjedel av unge nordmenn ikke er sikre på hva som skjer om man betaler en faktura for sent.
– Et brennmerke
Hvis man ikke betaler regningen kan de bli solgt til et inkassoselskap, men dette er på ingen måte hovedregelen.
– Det er langt flere regninger og lån som inndrives på vegne av tredjepart (bank/annen kreditor) enn det er direkte salg av hele kravet til inkassoselskapet, påpeker sjefanalytiker Morten Trasti i Inkassoselskapet Intrium i en e-post til NRK.
Om regningen går til inkasso vil inkassoselskapet sende et inkassovarsel, med oppfordring om å betale. Hvis man fortsatt ikke gjør opp for seg, blir det en inkassosak.
En inkassosak og en betalingsanmerkninger er ikke det samme.
– En inkassosak innebærer at en ubetalt regning ikke er betalt 30 dager etter at betalingsoppfordringen er sendt, skriver Trasti i en e-post. Sjefsanalytikeren legger til at en betalingsanmerkning krever en rettslig kjennelse, og det tar ofte mellom 6-9 måneder fra forfallsdato på den opprinnelige regningen til betalingsanmerkningen er registrert.
Anmerkningen gjør det vanskeligere å få lån, mobilabonnement og til og med enkelte jobber, som politi og i forsvaret.
– Det er et brennmerke. Man er stemplet som betalingsudyktig, men det slettes når man gjør opp for seg, forklarer Eliassen.
En regning på bare noen hundre kroner kan fort bli veldig mye dyrere når den går til inkasso.
– Når regninga kommer til inkassoselskapet har de egne renter, som sjeldent er under 10 prosent. I tillegg krever de et engangsgebyr, som kalles salær. Beløpet er litt avhengig av hvor mye man skylder. Vanlig sats er 700 kroner i salær for regninger under 2500, sier forbrukerøkonomen.
Tok opp kampen
Tidligere i desember skrev NRK om Thomas Huru, som flere ganger har tatt opp kampen med forskjellige inkassoselskaper.
– Jeg finner det inspirerende, rett og slett. Det gir en slags tilfredsstillelse, sa Huru om kampen mot det han mener er en kynisk bransje.
Huru mente kravene mot ham var grunnløse, og at inkassoselskapene kjører en rå prosess.
– Det er aldri dialog, det er aldri forståelse. De kjører så aggressivt og så hurtig som bare mulig. Du får ikke adgang til å klage, slik du har rett til.
Les hele saken om Thomas Huru her:
Forliksrådet
Ifølge tall fra Finanstilsynet var det i juli registrert 668.000 inkassosaker tilknyttet forbruksgjeld. Cirka ti prosent av disse tilhører personer under 29 år. I gjennomsnitt skylder disse personene 20.000 kroner i opprinnelig gjeld.
I Thomas Huru sin sak, mente han at han ble feilfakturert av Talkmore. Huru tok da saken mot inkassoselskapet Mohdi Collect til Forliksrådet.
Eliassen opplyser at man kan klage hvis man er uenig i regninga man får inkassovarsel på.
– Da er det viktig å gjøre det skriftlig, og man må ta saken til de man opprinnelig skylder penger. Men det er også viktig å gi beskjed til inkassoselskapet, slik at de vet du er i dialog, sier Eliassen.
Hvis partene fortsatt er uenige i saken, tas den videre til Forliksrådet.
– De ser på avtaler og signaturer, og håndterer disputtene, forklarer økonomen.
– Flaut
Gjennom mange års arbeid i bank, har Eliassen pratet med mange som har havnet i økonomiske problemer.
– Folk synes det er stigmatiserende og flaut når man får inkassovarsel. Flere ganger har jeg opplevd at vi får inn én av to i et parforhold, som ikke har fortalt andre part om problemene. Terskelen for å prate om det er stor, og blir nok større jo lengre tid som går.
Hun advarer i likhet med mange eksperter om en trangere økonomisk hverdag for folk flest fremover.
Ingen vekst
Likevel har ikke inkassoselskapet Intrum opplevd vekst i antall inkassosaker ennå.
– Prisstigningen det siste året har fortsatt ikke ført til noen betydelig økning i inkassosaker, sier sjefanalytiker Morten Trasti.
Intrum peker på lav arbeidsledighet som en mulig årsak til dette. Trasti sier selskapet har færre inkassosaker med unge mennesker enn før.
I 2010 utgjorde cirka en tredjedel av selskapets inkassosaker personer under 30. Selskapet opplyser at tallet er omtrent 1 av 5 i dag.
– Lengre studietid og senere familieetablering gjør at behovet for kreditt flyttes til senere i livet. Og uten fast jobb er det svært begrenset tilgang til å få kreditt, oppgir Trasti som en mulig forklaring.
RETTELSE: I vår første publisering av denne artikkelen var det flere feil i artikkelen og i faktaboksen. De feilene er nå rettet opp.