Tap for Ølen Betong i retten – norsk etterretning frikjent

Hopp til innhold

Rettsavgjørelsen ble lagt fram for partene tirsdag kl. 13.

Oslo tingrett mener altså at E-tjenesten og PST ikke har opptrådt klanderverdig i sin kontakt med ansatte i Rogalands-firmaet Ølen Betong, som har fabrikk i Murmansk.

Bedriften må betale 551.000 kroner i saksomkostninger.

I en kort kommentar til NRK skriver styreformann i Ølen Betong Gruppen, Atle Berge, at han ennå ikke har lest dommen, men han antar at de vil anke.

– Det er også kommet til nye forhold, skriver han, uten å utdype hva dette innebærer.

– Dommen er grundig og god

Ølen Betong saksøkte staten og krevde rundt 140 millioner kroner i erstatning for tap de mener oppstod etter påståtte rekrutteringsforsøk fra norsk etterretning. Ifølge saksøkerne skal russisk etterretning ha avslørt denne kontakten.

For daglig leder Atle Berge og hans ansatte Knut Stø førte det til at de ble arrestert av russisk etterretning (FSB) og brutalt avhørt.

Begge ble utvist fra Russland i 10 år, og Berge mener at kontakten med etterretningen har ført til at firmaet mistet en kontrakt på en milliard kroner.

Sakfører for Ølen Betong, Per M. Ristvedt, er sterkt uenig i dommen som nå har falt.

– Ølen Betong registrerer at Oslo tingrett har valgt ikke å holde staten ansvarlig for de økonomiske tapene som våre klienter mener oppstod på grunn av opptredenen fra PST og E-tjenesten. Sammen med våre klienter vil vi nå vurdere om dommen skal ankes, sier Ristvedt.

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted er på sin side godt fornøyd med dommen.

– Vi tar til etterretning at staten har vunnet frem på alle punkter, på juss og faktum. Dommen er grundig og god. Det viktigste for oss, er at retten ut fra bevisførselen så tydelig slår fast at de norske tjenestene verken har handlet uaktsomt eller på noen måte kritikkverdig.

– Ikke sannsynliggjort at møte førte til tap

Dommen fra Oslo tingrett omtaler møter mellom PST og Kurt Stø, og ett møte mellom E-tjenesten og Atle Berge.

Den mener at Kurt Støs kontakt med PST ikke kan ha hatt betydning for eventuelle tap av kontrakter for Ølen Betong, gitt at han kun var en deltidsansatt maskinfører.

Dessuten mener retten at kontakten mellom PST og Stø ikke har vært uaktsom, slik saksøker har hevdet, men tvert imot en legitim og forsvarlig utøvelse av PST lovpålagte oppgaver.

I løpet av rettssaken har det kommet fram at russisk etterretning har nokså god oversikt over det som skjer på norsk side av den norsk/russiske grensen, men dommen mener at dette ikke kan være et argument mot PSTs arbeid i området.

– Snarere tvert imot. Kontakt med befolkningen vil være et nødvendig ledd i dette arbeidet, heter det i dommen.

Dommen understreker videre at FSBs opptreden overfor nordmenn i Russland ikke er noe norske myndigheter har kontroll over.

– Det ville være et paradoks dersom en aggressiv holdning fra russisk etterretningstjeneste skulle føre til at PST avsto fra å utføre forebyggende arbeid og sikkerhetsarbeid.

Dommen mener heller ikke at det er tilstrekkelig sannsynliggjort at ett møte mellom Berge og E-tjenesten i 2013 skulle føre til en senere utvisning i 2016.

– Til sist vil retten peke på at det under enhver omstendighet ikke kan ha vært påregnelig for E-tjenesten at et etter alt å dømme normalt gjennomført møte med Berge skulle kunne få som konsekvens at selskapene han var daglig leder for flere år senere skulle lide tap i hundremillionersklassen, heter det i dommen.

Retten har ikke vurdert størrelsen på tapet for Ølen Betong.

Unik rettssak

I løpet av de fem dagene saken gikk for Oslo tingrett, mente regjeringsadvokat Fredrik Sejersted at det ikke er grunn til kritikk av E-tjenesten og PST.

Regjeringsadvokaten sa at norsk etterretning bare hadde gjort jobben sin. Staten mente søksmålet var et angrep på vitale nasjonale tjenenester.

To vitneforklaringer fra PST ble holdt bak lukkede dører i saken, som ifølge Ølen Betongs advokat Per M. Ristvedt er unik i norsk rettshistorie.

Ristvedt har også satt saken i sammenheng med Frode Berg-saken, fordi han mener begge saker handler om nordmenn som har fått store negative konsekvenser av sin kontakt med norsk etterretning.

På vitnelisten i saken stod en rekke kjente navn, blant annet Frode Berg, Ap-leder Jonas Gahr Støre og tidligere avdelingssjef i E-tjenesten Ola Kaldager.

Regjeringsadvokaten prøvde flere ganger og få utsatt rettssaken, og Kongen i statsråd måtte godkjenne at hemmelige dokumenter fra PST kunne legges fram i retten.