PST-informasjon måtte godkjennes av Kongen i statsråd

De hemmelige norske tjenestene skal ha forsøkt å verve ansatte i Ølen Betong. Selskapet har saksøkt staten fordi de fikk store problemer i Russland. Det er svært uvanlig at Kongen måtte involveres.

Statsråd på slottet.

Kongen i statsråd godkjente 10. januar at det blir lagt fram graderte dokumenter fra PST bak lukkede dører i Oslo tingrett. Dette bildet er fra et tidligere statsråd med regjeringen Solberg på Slottet 4. mai 2018.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTBScanpix

10. januar godkjente Kongen i statsråd på Slottet at gradert informasjon fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blir lagt fram som bevis i Oslo tingrett. Det vil skje bak lukkede dører og de som får være til stede i retten blir pålagt taushetsplikt.

Fredrik Sejersted

Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted sier det var nødvendig å få godkjenning fra Kongen i statsråd for å kunne legge fram graderte opplysninger fra PST i retten.

Foto: Morten Jentoft / NRK

– Dette er svært uvanlig, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted til NRK.

Regjeringsadvokaten sier til NRK at de måtte få samtykke av Kongen for å kunne legge fram gradert informasjon for retten.

– Det er rett og slett nødvendig for å korrigere de gale inntrykkene som blir gitt fra saksøker om hva som egentlig har skjedd i saken, sier Sejersted.

Samtykket gjelder ikke opplysninger om Etterretningstjenesten og staten vil derfor ikke kunne bekrefte eller avkrefte saksøkerens anklager mot E-tjenesten.

Kronprins Haakon ledet det aktuelle statsrådet som kronprinsregent, fordi kong Harald var sykmeldt.

Krever over hundre millioner

Oslo tingrett starter mandag behandlingen av søksmålet fra Ølen Betong mot staten. Firmaet fra Rogaland krever minst 136 millioner kroner i erstatning for tap de mener oppsto etter uønskede rekrutteringsforsøk fra den norske Etterretningstjenesten og PST.

Atle Berge

Atle Berge fra Ølensvåg i Rogaland bygde opp en betongfabrikk i Murmansk. Berge hevder norsk etterretning ga han store problemer.

Foto: Bård Wormdal

Ifølge saksøkerne skal russisk etterretning ha avslørt vervingsforsøkene. For daglig leder Atle Berge og hans ansatte Knut Stø førte det til at de ble arrestert av russisk etterretning og brutalt avhørt.

Begge ble utvist fra Russland i 10 år.

– Virksomheten i Murmansk var i en veldig viktig periode med store oppdrag. Vi var i sluttfasen på et stort milliardoppdrag, og alt dette gikk fløyten da det ble kjent at vi var utvist og vurdert i forbindelse med spionasje, sier Berge til NRK.

– Hvordan kan dere være sikre på at det var henvendelsene fra PST som lå til grunn for utvisningen?

– Det er ikke godt å være sikker på noen ting. Men både jeg og en kollega ble kidnappet av russisk etterretning og ble holdt til intervju i 13 timer. Jeg ble spurt direkte om hva jeg jobber med for norsk etterretning.

– Har du ikke forståelse for at norsk etterretning også må operere mot næringslivet på denne måten?

– Det kan jeg på en måte forstå, men når de nærmer seg som de har gjort her, og så tydelig går over streken, så må de ta ansvar for det. Frode Berg fikk en sjekk fra regjeringsadvokaten. Vi er spent på om han har samme sjekkhefte med seg her. Men selvsagt en større sjekk. Det er slik at denne saken dreier seg om penger. Du kan ikke saksøke staten for at de skal innrømme noe. Det kommer først om 70 år. Vi har et veldig reelt pengeforhold, sier Berge.

Frode Berg skal vitne

– Det som har skjedd her, er det veldig mange har advart mot, nemlig at etterretningstjenesten setter seg i kontakt med sivilbefolkningen, og sånn sett har det en parallell til Frode Berg-saken, sier selskapets advokat Per M. Ristvedt ved advokatfirmaet Schjødt.

– Han svarte ja. Våre mennesker svarte, som veldig mange andre forretningsdrivende, nei. Det som da har skjedd, er at russisk etterretning på en eller annen måte blir klar over kontakten, og det er nok. De får en mistanke, og da skal det ikke mye til før en får et utvisningsvedtak, og da har skaden skjedd, sier Ristvedt.

Frode Berg er et av vitnene som saksøkeren har kalt inn til rettssaken.

– Gjorde bare jobben sin

Regjeringsadvokaten er helt uenig i at Etterretningstjenesten eller PST har gjort noe galt.

– I den grad vi kan kommentere faktum offentlig, vil jeg si at det denne saken viser, hvis man kjenner den, er at Politiets sikkerhetstjeneste har gjort jobben sin. Vi har gått gjennom saken grundig og vi har ikke sett noe som helst i denne saken som tilsier at de norske tjenestene har handlet kritikkverdig, langt mindre erstatningsbetingende, sier Fredrik Sejersted.

Staten vil kalle inn tre vitner fra PST som skal forklare hva de har gjort. To av disse vil vitne bak lukkede dører, mens et vil vitne for åpne dører.

– Rettssaken i seg selv går for åpne dører, men så vil det være en fase i saken hvor dommerne vil lukke dørene, sier Sejersted.

Oppdatert 03.02.2020: Etter publisering er «i statsråd» lagt til i tittelen på denne saken.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger