29. august i fjor, med alarmerende og røde tall hengende over seg, vedtok kommunestyret i Harstad å redusere antall møter i råd, utvalg og komiteer.
Fra nå av skulle ingen ha mer enn 6–8 møter i året.
Med litt under tre måneder igjen av året er fasiten klar:
Ett utvalg, utvalg for parkeringstillatelser for forflytningshemmede, har allerede møttes åtte ganger, og legger opp til ti møter i 2025.
Samtidig legger hele ni råd, utvalg og komiteer opp til mellom seks og åtte møter i inneværende år. Enkelte møtes også oftere enn før.
– Hvis de har behov for å ha sakene sine, så har vi sagt at vi skal ta de sakene som de skal ha i de møtene som man er nødt til å ha. Det er viktig at vi ikke begrenser det så mye at vi ikke får opp de sakene vi skal ha i møtene, sier ordfører Else Marie Stenhaug (Ap).
Nå kan det bli enda færre møter i fremtiden.
Ikke godkjent
Nylig ble det kjent at Harstad kommune styrer mot et samlet negativt netto driftsresultat på 120–140 millioner kroner i 2025. Samtidig vil kommunens sparekonto, som så sent som i inngangen til 2023 var på 371 millioner kroner, være tømt.
Og det var med nettopp kommuneøkonomien som bakteppe, og det som ble beskrevet som «en alvorlig situasjon», kommunen vedtok å redusere antall møter.
Selv om det i vedtaket står at «alle møter ut over oppsatt antall må godkjennes av ordfører», har ikke det skjedd for utvalg for parkeringstillatelse for forflytningshemmede.
– Jeg har ikke godkjent alle de økningene, men det står at de skal behandle saker. Vi kan jo se på om vi skal gjøre om litt på de rutinene – om de må vente litt lenger på å få behandle klagen, eller at man har færre møter, sier Stenhaug.
Utvalg for parkeringstillatelse for forflytningshemmede møtes fortsatt mer enn kommunen har vedtatt at de bør.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKSamlet viser gjennomgangen en reduksjon fra omtrent 160 møter i 2023 og 2024, til 135 møter i 2025. Dette under forutsetning om at kommunen ikke innkaller til flere møter, eller at noen avlyses.
Dette skyldes i stor grad kutt i eldrerådet, valgkomiteen, utvalg for helse og omsorg og utvalg oppvekst og kultur, som møtes 21 ganger færre enn i 2023.
– Det er viktig at det politiske ivaretas. Vi hadde en høy frekvens, for vi er et veldig aktivt politisk miljø, også har vi klart å rydde litt, slik at de sakene som skal være politiske, er kommet opp politisk, sier Stenhaug.
Ordfører i Harstad, Else Marie Stenhaug.
Foto: Henrik Einangshaug / NRK– Unødvendig
Formannskapet og kommunestyret, som har lagt opp til henholdsvis 13 og 12 møter i 2025, er begge unntatt «kravet» om seks til åtte møter årlig. Det samme gjelder utvalg for plan og næring.
Senest torsdag ble formannskapet hasteinnkalt til ekstraordinært møte. Dette som følge av innsending av høringsinnspill knyttet til videregående opplæringstilbud i Troms fylkeskommune 2026–2028.
– Jeg som ordfører vurderte det slik at den høringen er det så viktig at kommunen gir et innspill på. Da må vi ha et formannskapsmøte som sier noe om det, sier Stenhaug.
Venstres gruppeleder, og representant i kommunestyret og det aktuelle utvalget, Even Aronsen, mener det er viktig at møtehyppigheten ikke går på bekostning av politisk saksbehandling.
– Det er også saker som har litt sånn tidsaspekt ved seg. Derfor er det positivt at man får rask saksbehandling av dem, sier Aronsen.
Selv har han erfart at de tidligere har hatt rene orienteringsmøter, hvor ikke politiske vedtak har blitt fattet.
– Jeg tenker det er unødvendig at politikerne møter opp for å bli orientert, hvis det ikke er politiske vedtak som skal fattes, sier Aronsen, som mener slikt kan løses gjennom eksempelvis e-post.
Gruppeleder for Venstre, Even Aronsen.
Foto: Henrik Einangshaug / NRK– Demokratisk problem
Flere av de planlagte politiske møtene så langt i år har blitt avlyst, ofte som følge av få saker til behandling.
Dette fører til at man som politiker blir handlingslammet, mener Høyres gruppeleder Nina Dons-Hansen.
– Det er et demokratisk problem at politisk ledelse i Harstad velger å avlyse så mange møter. Vi som folkevalgte får mindre tilgang til informasjon og kan ikke stille spørsmål til administrasjonen, sa hun i september til Harstad Tidende.
Gruppeleder for Høyre, Nina Dons-Hansen.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKDons-Hansen presiserer til NRK at hennes kritikk skyldtes at flere av politikerne har annen jobb ved siden av, og ikke at partiet er opptatt av at man skal ha flest mulig møter.
Selv skulle hun gjerne sett at to av kommunens utvalg hadde blitt fjernet
– Vi mener at med færre utvalg, vil man få mer kraft og mer relevante møter med saker som har politisk tyngde og kraft, sier hun.
– Ved å redusere antallet utvalg, vil man også i sum få færre møter, påpeker hun videre.
Kan bli færre
Til tross for at antall møter samlet sett er redusert med om lag 15 prosent fra de to foregående årene, utelukkes ikke ytterligere kutt.
– Det kan jeg ikke utelukke, sier kommunedirektør Lasse Hagerupsen.
Han understreker viktigheten av en god politisk behandling i kommunen, samtidig som man ivaretar det økonomisk.
Kommunedirektør Lasse Hagerupsen.
Foto: Henrik Einangshaug / NRKI 2025 ligger kommunen an til et negativt netto driftsresultat på 120–140 millioner kroner. Samtidig ventes kommunens disposisjonsfond å være tømt ved utgangen av året.
– Hvordan er det å balansere politikk foran de som er her nå, med det som er en ganske anstrengt kommuneøkonomi?
– Det er krevende, og vi kommer selvfølgelig til å se på hvor mye penger vi bruker på politisk arbeid når vi skal snu alle steinene i Harstad kommune, sier han.