Svekket ambulanseberedskap i nord: – Nå må helseministeren på banen

– Når en rekke av flyene som er operative ikke kan lande på flertallet av flyplassene, er dette i ferd med å bli en katastrofe, sier Sandra Borch, stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Det var knyttet stor spenning til hva som skulle skje da flyselskapet Babcock overtok luftambulansetjenesten i Norge, natt til 1. juli. Senterpartiet har vært blant kritikerne.

– 1. juli anses flyberedskapen å være tilfredsstillende, med noe begrenset kapasitet på kortbane, skriver Luftambulansetjenesten på sine nettsider.

Også Babcock sier at alt har gått som planlagt.

Informasjon NRK har fått, viser at virkeligheten er litt annerledes.

Kan ikke lande

Luftambulansetjenestens oversikt viste at det var to vanlige fly og fire ekstrafly i beredskap mandag.

Tirsdag hadde de tre vanlige fly, og tre ekstrafly i beredskap fram til klokken 13.30.

Men de informerer ikke om hvilke type fly det er snakk om.

En oversikt fra flyoperasjonsbasen ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), viser at de fleste flyene ikke kan lande eller lette fra mindre flyplasser.

Dette inkluderer flyplassene i Hammerfest, Berlevåg, Båtsfjord, Honningsvåg, Mehamn, Vadsø, Vardø og Sørkjosen.

Etter det NRK erfarer, har det for det meste vært situasjonen de to siste døgnene.

Dette skyldes at de fleste flyene som kan lande på kortbanenettet har vært brukt i opptrening av personell.

I tillegg omtaler Nordlys beredskapsplanen til Luftambulansetjenesten. Der tar de høyde for å kan få hjelp fra Forsvaret ved behov. Men Forsvaret sier at de ikke har fått en formell forespørsel om å hjelpe.

Sandra Borch mener at dette handler om liv eller død, og at alle, uansett hvor du bor i landet, skal ha en god beredskapstjeneste.

– Nok en gang ser vi at beredskapen svekkes. Nå må helseministeren på banen og ordet opp i dette, sier hun.

Begrense bruken

Fylkeslegen i Troms sier at de ikke har registrert episoder der pasientene ikke har fått det tilbudet de har krav på.

Det kan skyldes at det er sendt ut melding til primærhelsetjenesten og sykehusene i Nord-Norge om at de skal begrense bruken av ambulansefly.

Luftambulansetjenesten erkjenner at tilbudet ikke har vært slik det burde, men mener det er godt nok.

– Akkurat i dag, med to fly i beredskap for kortbane, er vi dårligere stilt enn det som var forutsetning i tiltaksplanen vår, sier daglig leder i Luftambulansetjenesten, Øyvind Juell.

– Vi har en løpende dialog med UNN hvor vi diskuterer behovet for ekstra ressurser. Det er færre fly for kortbane, men beredskapen er forsvarlig, sier han.

Babcock forventet noen utfordringer i starten. De sier de har planene klare for en rask løsning.

– Vi var klar over at det ville bli utfordringer i denne overgangsperioden. Sammen med Luftambulansetjenesten har vi laget gode planer for overgangen, sier operativ sjef i Babcock, Hans Skog-Andersen til NRK.

Statssekretær svarer

NRK har sendt flere spørsmål til helseminister Bent Høie. På vegne av ham svarer nå statssekretær Anne Grethe Erlandsen. Hun sier det ikke på noe tidspunkt har vært fare for liv og helse.

– Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har informert om at alle pasienter som har hatt behov for pasienttransport har fått det.

Det viser seg altså at jetflyene ikke kan lande på flere flyplasser, hvordan vurderer du pasientsikkerheten i dette?

– UNN og Finnmarkssykehuset overvåker situasjonen nøye sammen med Helse Nord. De melder at alle pasienter som har hatt nødvendig behov for pasienttransport har fått det. Uforutsette utfordringer og flere oppdrag har likevel ført til at kortbaneberedskapen har blitt noe lavere enn det den nye operatøren hadde lagt opp til. I dag er det iverksatt ytterligere tiltak ved å be om bistand fra Forsvarets helikopter i Kirkenes. Dette vil styrke kortbaneberedskapen i Finnmark. Vi er trygge på at Luftambulansetjenesten og Universitetssykehuset Nord-Norge følger opp situasjonen og at de justerer sine tiltak for å trygge befolkningen.

Helseministeren har tidligere garantert for pasientenes trygghet, gjør han fortsatt det?

– Helseministeren har fulgt forberedelsene til operatørbyttet i over ett år. Luftambulansetjenesten har i samarbeid med Universitetssykehuset Nord-Norge og Helse Nord laget en tiltaksplan for å sikre beredskapen i overgangsfasen. Universitetssykehuset Nord-Norge og Finnmarkssykehuset har informert om at alle pasienter som har hatt nødvendig behov for pasienttransport har fått det. Når Forsvaret nå bidrar til å øke beredskapen i Finnmark, viser det at Luftambulansetjenesten løpende vurderer behov og setter inn nødvendige tiltak.