Hopp til innhold

Over tusen plagg skiftet eier på få timer

Fra Finnmark i nord til Agder i sør har det i dag vært hele 230 byttemarkeder. Ikke bare gjør et sånt marked godt for lommeboka, men også for miljøet.

Klesbyttedag i Tromsø.

Mange tromsøfolk tok med seg gamle skatter fra klesskapet sitt og byttet dem med andre sine klesskatter. Christina Koch i Naturvernforbundet måtte også ta en titt på klærne som søkte ny eier.

Foto: Lars Kufaas / Naturvernforbundet

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

«Den store klesbyttedagen» arrangeres av Naturvernforbundet, og er et tiltak for å redusere forbruket av klær. Lørdag ble det arrangert 230 såkalte byttemarkeder over hele landet.

Ett av markedene var i Tromsø. Her ble den ærverdige Rødbanken midt i sentrum fylt til randen av klær og folk.

– Vi har hatt et oppmøte over all forventning. Lokalene og klesstativene er sprengt, og folk er superfornøyd og finner masse tøy de vil bruke, sier Therese Olsen Svenning i Naturvernforbundet i Tromsø og omegn.

På klesbyttedagen er det klær som er valutaen, og ikke penger. For å kunne ta med seg klær hjem, må man ha tatt med seg noen av sine egne klær til markedet. Har man syv plagg med seg, kan man ta med seg syv andre plagg hjem.

Til sammen 1340 plagg forsvant ut døra med ny eier.

Pernille Bonnevie Hansen og Therese Olsen Svenning fra Naturvernforbundet er fornøyd med oppmøtet i Tromsø.

Pernille Bonnevie Hansen og Therese Olsen Svenning fra Naturvernforbundet er fornøyd med oppmøtet i Tromsø.

Foto: Kristina Koch / Naturvernforbundet

Reiste i 25 timer

Pernille Bonnevie Hansen er nestleder i Naturvernforbundet, og er godt fornøyd med dagens omsetning av klær i Tromsø.

I lørdagens utgave av Ukeslutt på NRK P1 forteller den Oslo-bosatte nestlederen at hun har reist i 25 timer med tog, buss og haiking for å komme seg til byttemarkedet i Tromsø.

– Jeg har selv tatt med en kjole hit, som jeg må innrømme var et bomkjøp, sier Hansen.

Kjolen har nå fått seg en ny eier, og har med det unngått søppelkassa. For det er ingen tvil om at nordmenn har et høyt forbruk av klær. Vi har i gjennomsnitt 359 plagg i skapet, og hvert femte henger ubrukt.

Hver dag gir nordmenn bort 81 tonn med klær som de ikke bruker, og overforbruk av klær er den største miljøutfordringen.

Samtidig kjøper vi mer klær og sko enn noen gang. Verdensbanken anslår at tekstilbransjen står for 10 prosent av de globale menneskeskapte CO₂-utslippene. Til sammenligning står luftfarten for rundt 3 prosent.

– Vi vil stimulere til at man heller kjøper brukte klær av god kvalitet, så de kan brukes lenger, sier Olsen Svenning i Naturvernforbundet i Tromsø og omegn.

Håper på flere herreklær

Engasjementet på byttemarkedet gir både henne og Hansen håp om et mer gjennomtenkt forbruk av klær hos nordmenn i framtida.

Stadig flere engasjerer seg for miljøet, og gjenbruk av både klær og møbler har blitt populært.

– Retro er moderne, det er ikke sånn at alt skal være nytt. Nå handler det mye om hva du liker og hva som er din stil. Det er ei veldig fin utvikling, sier Svenning.

Det ble holdt flere moteshow som viste at gamle klær slettes ikke trenger være kjedelig.

Det ble holdt flere moteshow som viste at gamle klær slettes ikke trenger være kjedelig.

Foto: Lars Kufaas / Naturvernforbundet

Denne gangen var det en overvekt av dameklær på byttemarkedet. Neste gang håper de at flere menn også tar med seg gamle skatter fra klesskapet.

Men selv om over tusen plagg skiftet eier i løpet av noen timer, ble det noen plagg til overs. Hva skjer med dem?

– Lokallagene har ulike løsninger. Noen gir dem til Fretex, og noen gir til asylmottak i nærheten. Her er det Nina Erdahl som tar med klærne tilbake til sin virksomhet, sier Hansen i Naturvernforbundet.

Erdahl driver et casting og kostymebyrå, og sto for styling av modellene som hadde moteshow med gamle skatter under markedet. Nå kan resten av klærne få en karriere innen filmbransjen.

– Kanskje vil noen se genseren sin på TV, sier Hansen, som er fornøyd med årets klesbyttedag.