Vil bruke 900 millioner for å hjelpe unge som sliter

– Hjelpebehovet blant barn og unge er enormt.

Det sier kommunikasjonssjef Adrian Lorentsson i Mental Helse Ungdom. Han forteller at behovet var stort allerede før pandemien, men at det nå har eskalert.

– Det er mange som sliter med spiseproblematikk, angst, depresjon og hele bredden av psykiske lidelser, sier han.

Lorentsson er glad for at regjeringen nå vil bevilge mer penger.

– Det er snakk om tusenvis som ikke får den hjelpen de trenger. Pengene er sårt tiltrengt. Så får vi se om det er nok, sier han.

Han er nemlig bekymret for at det ikke finnes nok fagfolk.

– Spesielt ute i distriktene, sier Lorentsson.

Ina Takle Renskaug er seksjonssjef skolehelsetjenesten i bydelen St. Hanshaugen i Oslo. Hun forteller at de også opplever at flere trenger hjelp.

– Etter sommeren har vi hatt en dobling av antall besøkende, sier hun.

På ettermiddagstid har de et drop-in tilbud til de som er mellom 12 og 25 år, men det er kun åpent to kvelder i uken.

– Drømmen er at vi kan ha åpent hver kveld, sier Renskaug.

– Hva skal til for at dere kan ha det?

– Vi trenger penger. Ungdom har vi nok av.

Regjeringen vil bruke 900 millioner på unge

I sitt forslag til statsbudsjett vil regjeringen prioritere flere tiltak for å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. De ønsker også å styrke tilbudet for psykisk helse.

Nærmere 900 millioner settes av til disse formålene.

Budsjettøkningen er fordelt mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet vil bruke 300 millioner ekstra til tiltak innenfor rus og psykiatri.

150 millioner kroner skal gå til lavterskeltilbud i kommunene.

Helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap), poengter at mange som står utenfor arbeidslivet også har behov for helsetjenester.

– 70 prosent av de som mottar arbeidsavklaringspenger har en psykisk helseutfordring, sier Kjerkol.

Hun mener det er viktig av nav-veiledere og behandlere jobber tettere sammen, for å ivareta den helhetlige rammen rundt ungdommene.

– Men det koster også penger, og da trenger vi fagfolk, sier Kjerkol.

– Hvordan skal dere få tak i flere behandlere og veiledere?

– Det er mangel på folk i mange sektorer, og det blir viktig i årene framover å mobilisere ungdommene som ikke lykkes å komme i arbeid, sier Kjerkol.

– Vi må klare å utdanne, rekruttere og beholde de fagfolkene vi trenger i helsetjenesten i årene som kommer, sier Kjerkol.

I tillegg er det foreslått 150 millioner ekstra til sykehusbudsjettene, som blant annet skal gå til døgnplasser for psykisk helse.

Vil innføre ungdomsgaranti

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil legge 220 millioner på bordet for å innføre en ungdomsgaranti.

– Garantien handler rett og slett om at unge som har falt utenfor arbeidslivet skal få hjelp, og da må vi stryke laget rundt dem, sier arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen (Ap).

Hun mener nav-veilederen ett av de viktigste virkemidlene vi har.

– Vi skal ikke gi de opp. Vi skal gi dem hjelp inntil vi lykkes, sier Persen.

Ifølge Persen skal de ansette flere NAV-veiledere, for å kunne gi ungdommer tettere oppfølging. Målgruppen er unge under 30 år.

– Det er utrolig viktig for den enkelte, men også for samfunnet, sier hun.

– Det er et uttrykk for prioritering

Kunnskapsdepartementet skal bidra med 330 millioner til tiltak for fullføring og kvalifisering i den videregående opplæringen.

– Det handler om å styrke oppfølgingen mellom ungdomsskole og videregående, men også etter videregående i form av rådgiving og hjelp, sier kunnskapsminister, Tonje Brenna (Ap).

Men pengene er ikke kun øremerket de under 30.

– Vi har rundt 480.000 voksne som ikke har fullført videregående utdanning, og som arbeidslivet sårt trenger. De er også blant de som kan få kvalifisering gjennom de grepene vi når gjør, sier Brenna.

Budsjettøkningen fra kunnskapsdepartementet skal også gå til økning av utstyrs- og borteboerstipend.

En del av pengene skal også gå til fylkene, for å øke antall lærerplasser.

Regjeringen har tidligere varslet at det må strammes inn i budsjettet for neste år, og signalisert at det blir mindre til vei, jernbane og offentlige bygg.

Likevel styrker de satsingen på barn og unge med nesten en milliard.

– Det er et uttrykk for prioritering, sier Persen.

– Staten kan ikke lage venner for deg

Lorentsson i Mental Helse Ungdom er glad for at regjeringen gir mer penger til unge, men tror ikke det er løsningen på alt.

– Mer penger er alltid viktig, men det er ikke alt. Man må også ta i bruk og synliggjøre frivilligheten i Norge, sier han.

– Det er der man knytter nettverk og relasjoner. Staten kan ikke lage venner for deg, sier han.

Må se hele budsjettet

Helsepolitisk talsperson i Høyre, Tone Wilhelmsen Trøen, påpeker at Høyre enda ikke kjenner helheten i forslaget eller statsbudsjettet.

– Målsettingene om en viktig innsats for barn og unge det deler vi selvfølgelig, og så må vi se hele budsjettet før vi kan ta stilling til om dette er de beste virkemidlene, sier hun.