Slik skal politikerne løse fastlegekrisen i Norge

Hopp til innhold

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2023 som offentliggjøres torsdag.

200 av disse millionene går til Alis-ordningen, som har vært viktige tiltak i utviklingen av Tromsømodellen.

VG omtalte budsjettlekkasjen først.

Ordningen nær kollaps

Tromsømodellen er en modell som ble laget for å sikre at det fortsatt eksisterer en fastlegeordning i Tromsø. Og flere byer har sett nordover for inspirasjon.

Modellen går ut på at fastlegene får økt basistilskuddet sitt med 60 prosent, mot at listen reduseres med 20 prosent. I tillegg får nye leger et etableringstilskudd fra kommunen.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har tidlegare sagt at hun kan tenke seg å doble eller triple basistilskuddet. Legeforeningen har regnet ut at en dobling alene ville kostet 3,5 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår at 480 av de 690 millionene går direkte til basisfinansieringen. Ifølge stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) er dette blant de viktigste grepene.

– Det er det som må økes for å få ned listelengden, for å frigjøre tid rett og slett. Vi vet at oppgavene til fastlegene har blitt mange, sier Myrseth.

Blant annet er driftstilskuddet opp til 1.000 pasienter økt, og legene får støtte ved kjøp av fastlegepraksis. De får dekket ti sykedager i året, og spesialistutdanningen i allmennmedisin blir gratis.

Reaksjoner på budsjettlekkasjen

Marian Hussein, SV

– Dette er positive signaler fra regjeringen, men vi må nå se helheten i budsjettet i morgen. Helseutfordringen i kommunen er enorme, og under høyreregjeringa har fastlegekrisen fått vokse til altfor store dimensjoner. Et grep jeg savner fra regjeringen er vilje til å regulere det private markedet. Store, kommersielle aktører er nå i ferd med å etablere seg på bekostning av et godt, likeverdig offentlig tilbud.

Tone Wilhelmsen Trøen, Høyre

– Fastlegekrisen har hatt en urovekkende negativ utvikling. Vi kjenner ikke til helheten i verken forslaget eller budsjettet, så det må vi se nærmere på. Det er et viktig signal at regjeringen tar pasientkrisen på alvor og følger opp forpliktelsene i handlingsplanen fra 2020. En ytterligere styrking av basistilskuddet til fastlegene er helt nødvendig og i tråd med avtalen mellom staten, legene og kommunene.

Ingrid Liland, MDG

– Det er godt at regjeringen legger mer penger til fastleger på bordet, for det skulle bare mangle. Jeg skulle ønske at disse midlene kom i fjor da MDG la enda mer på bordet. Dette må være begynnelsen på en varig satsing på fastlegeordningene over hele landet. Det holder ikke med en enkeltbevilgning ett år for å lappe på sårene, vi trenger en forutsigbar og langsiktig finansiering av ordningen for å skape forutsigbarhet i årene som kommer. Det må regjeringen forplikte seg til.

Seher Aydar, Rødt

– Etter åtte år med en høyreregjering som har latt fastlegeordninga gå opp i liminga uten å gripe inn er det helt på sin plass at denne regjeringa nå bretter opp ermene og tar tak. Listelengden må ned om legene skal stå i jobben og kommunale stillinger vet vi er et godt tiltak for å rekruttere. Men jeg er redd for at krisa vi står ovenfor nå er så alvorlig at dette ikke er nok. En solid fastlegeordning er grunnfjellet i det offentlige helsevesenet. Nå ser vi at de kommersielle er i eksplosiv vekst. De rekrutterer legene vi trenger. Den lekkasjen må vi stanse om vi fortsatt skal ha en velferdsstat som sikrer lik tilgang til helsehjelp for alle.

Bård Hoksrud, Frp

– Dette var på tide, men dessverre er det for lite til å redde fastlegeordningen. På Kjerkols vakt står vi i fare for å ha 340.000 nordmenn uten fastlege ved nyttår, og da er det for sent at tiltakene først settes i kraft fra mai. Det trengs sterkere lut til for å redde ordningen, men blir det interessant å se detaljene i forslaget. Jeg synes det er skuffende at tiltakene ikke skal gjelde fra 1. januar. Nå er det virkelig krise i fastlegeordningen, og da trenger vi raske og kraftfulle tiltak. Med dette forslaget står vi i fare for å stå i en enda mer kritisk situasjon i mai.

Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen

– Dette er positive signaler. Vi må likevel se helheten i budsjettet før vi kommer med vår vurdering.

Frode Jahren, generalsekretær i LHL

– Vi har fryktet at et fastlegeordningen skulle bli en taper i et stramt statsbudsjett, og at pasientkrisen skulle forsterkes. Men med dette forslaget tar regjeringen kraftfulle grep for å styrke ordningen. For LHLs medlemmer, med langvarige og kroniske sykdommer, så er dette i ytterste konsekvens livsviktig. En god start og en gledens dag. At 235.000 står uten fastlege er en helt uholdbar situasjon. For mange av LHLs medlemmer er tett og nær oppfølging av fastlegen helt avgjørende for et velfungerende liv, og vi vet at kronisk syke er de som lider hardest i denne krisen. Det er derfor positivt at regjeringen nå legger opp til at disse pasientene skal prioriteres i finansieringssystemet.

– Ikke kommunene sitt ansvar alene

– Aller viktigst er dette for de pasientene som står uten fastlege som sårt trenger det og ikke minst de pasientene som er mest sårbar, som har vært mest utsatt i den tida som er, sier Myrseth.

– Kan dette være slutten på fastlegekrisen?

– Vårt mål er at alle i Norge skal ha en fastlege, men det kan ikke være kommunene sitt ansvar alene å ta grep rundt fastlegekrisen. Det må også gjøres nasjonalt hold.

Myrseth sier at fastleger er en aldrende yrkesgruppe, og at flere må inn i ordningen for å kunne gi pasientene den beste hjelpen de trenger.

– Dette gjelder både de som skal utdannes og er under utdanning, men også de som er nyutdanna og står i valget om hvilken yrkesvei de skal ta videre.

Større andel nordmenn uten fastlege

Fastlegekrisa har i høst vært på dagsorden etter at Helsedirektoratet oppjusterte tallet på nordmenn uten fastlege til 175.000.

Allmennlegeforeningen, på sin side, hevder det reelle tallet er 235.000.

Hans Inge Myrvold, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, kaller neste års statsbudsjett et stort steg i riktig retning.

– Mange har kjent på en sterk uro rundt fastlegeordningen. De nye tiltakene vil motvirke den voksende andelen pasienter som står uten fastlege, og redusere bruken av dyre vikarløsninger. Slik styrker vi en av de viktigste tjenestene vi har – over hele landet.

Rekrutteringsproblemet har i sin tur ført til budkrig mellom norske distriktskommuner som konkurrerer om de samme fastlegene.

I et internt notat som sirkulerer blant norske kommuner står det at «legeutgiftene har eksplodert», og at kommunene neste sommer må forberede seg på å friste nyutdanna danske leger med lønninger på 400.000 norske kroner – i måneden.