Hopp til innhold

Slik skal politikerne løse fastlegekrisen i Norge

690 millioner kroner ekstra i statsbudsjettet til fastlegeordningen. 200 millioner av disse skal brukes til rekruttering av fastleger.

Ingvild Kjerkol før debatten

VIL SNU: - Nå må vi snu den nedadgående spiralen og få den til å gå oppover, sier Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Foto: André Børke / André Børke

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil bruke 690 millioner kroner på å styrke fastlegeordningen i statsbudsjettet for 2023 som offentliggjøres torsdag.

200 av disse millionene går til Alis-ordningen, som har vært viktige tiltak i utviklingen av Tromsømodellen.

VG omtalte budsjettlekkasjen først.

Les også: Tromsø punget ut selv for å snu fastlegekrisen – nå er det attraktivt å være lege i byen

Vanja Poppe Skipenes
fastlege, Stortorget legesenter, Tromsø
Vanja Poppe Skipenes
fastlege, Stortorget legesenter, Tromsø

Ordningen nær kollaps

Tromsømodellen er en modell som ble laget for å sikre at det fortsatt eksisterer en fastlegeordning i Tromsø. Og flere byer har sett nordover for inspirasjon.

Modellen går ut på at fastlegene får økt basistilskuddet sitt med 60 prosent, mot at listen reduseres med 20 prosent. I tillegg får nye leger et etableringstilskudd fra kommunen.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) har tidlegare sagt at hun kan tenke seg å doble eller triple basistilskuddet. Legeforeningen har regnet ut at en dobling alene ville kostet 3,5 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår at 480 av de 690 millionene går direkte til basisfinansieringen. Ifølge stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) er dette blant de viktigste grepene.

Det er det som må økes for å få ned listelengden, for å frigjøre tid rett og slett. Vi vet at oppgavene til fastlegene har blitt mange, sier Myrseth.

Blant annet er driftstilskuddet opp til 1.000 pasienter økt, og legene får støtte ved kjøp av fastlegepraksis. De får dekket ti sykedager i året, og spesialistutdanningen i allmennmedisin blir gratis.

Cecilie Myrseth, stortingsrepresentant, AP

Stortingsrepresentant Cecilie Myrseth (Ap) sier fastlegekrisen ikke kan være kommunenes ansvar alene, men må løses på nasjonalt nivå.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Ikke kommunene sitt ansvar alene

Aller viktigst er dette for de pasientene som står uten fastlege som sårt trenger det og ikke minst de pasientene som er mest sårbar, som har vært mest utsatt i den tida som er, sier Myrseth.

– Kan dette være slutten på fastlegekrisen?

– Vårt mål er at alle i Norge skal ha en fastlege, men det kan ikke være kommunene sitt ansvar alene å ta grep rundt fastlegekrisen. Det må også gjøres nasjonalt hold.

Les også: Regjeringa vil gje legane meir for sjuke og eldre pasientar

fastlege
fastlege

Myrseth sier at fastleger er en aldrende yrkesgruppe, og at flere må inn i ordningen for å kunne gi pasientene den beste hjelpen de trenger.

Dette gjelder både de som skal utdannes og er under utdanning, men også de som er nyutdanna og står i valget om hvilken yrkesvei de skal ta videre.

SETT NED FOTEN: Ordførar Hans Inge Myrvold i Kvinnherad kommune har fått nok av det gamle skipet, og dei har no ilagt tvangsmulkt.

– De nye tiltakene vil motvirke den voksende andelen pasienter som står uten fastlege, og redusere bruken av dyre vikarløsninger. Slik styrker vi en av de viktigste tjenestene vi har, sier Hans Inge Myrvold (Sp).

Foto: Olav Røli / NRK

Større andel nordmenn uten fastlege

Fastlegekrisa har i høst vært på dagsorden etter at Helsedirektoratet oppjusterte tallet på nordmenn uten fastlege til 175.000.

Allmennlegeforeningen, på sin side, hevder det reelle tallet er 235.000.

Hans Inge Myrvold, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, kaller neste års statsbudsjett et stort steg i riktig retning.

– Mange har kjent på en sterk uro rundt fastlegeordningen. De nye tiltakene vil motvirke den voksende andelen pasienter som står uten fastlege, og redusere bruken av dyre vikarløsninger. Slik styrker vi en av de viktigste tjenestene vi har – over hele landet.

Les også: Fastlegekrisen starter allerede på studiet: Ingen vil bli fastlege

Didrik Erichsen
Didrik Erichsen

Rekrutteringsproblemet har i sin tur ført til budkrig mellom norske distriktskommuner som konkurrerer om de samme fastlegene.

I et internt notat som sirkulerer blant norske kommuner står det at «legeutgiftene har eksplodert», og at kommunene neste sommer må forberede seg på å friste nyutdanna danske leger med lønninger på 400.000 norske kroner – i måneden.