Mener foreldre med mange barn blir oversett: – Man risikerer å bli lutfattig

Seksbarnsmor Kjersti Toppe (Sp) mener barnepolitikken i Norge trenger langt tøffere tiltak hvis man skal få flere fødsler fremover.

Kjersti Toppe

Nestleder i helse- og omsorgskomiteen og seksbarnsmor Kjersti Toppe (Sp) mener både holdninger og økonomi bremser blivende foreldre.

Foto: Vågenes, Hallgeir / VG

– Om en får mer enn to barn, er det ugunstige ordninger. Foreldre taper økonomisk hvis de har for stor omsorgsbelastning og ikke klarer å være i lønnet arbeid. Da er det ikke rart færre ønsker å få flere barn, sier Toppe.

Hun representerer Senterpartiet på Stortinget og er nestleder i helse- og omsorgskomiteen.

Toppe mener økonomien én av grunnene til at det blir stadig lavere fruktbarhetstall i Norge.

– Samfunnet må legge til rette for at det er mulig å ha omsorg for barn uten at man risikerer å bli lutfattig eller kommer i en vanskelig økonomisk situasjon i fremtiden, sier hun.

Seksbarnsmoren mener at det også ligger et hinder i holdningen som hjemmeværende foreldre møter:

– En kan få følelsen av at en blir sett på som lat eller at en snylter på ordningene som er til for småbarnsfamilier. Det tror jeg mange flerbarnsfamilier føler på, sier hun.

Toppe mener nordmenn må få respekt for det å være hjemme og ta seg av små barn, og spesielt når det er en større familie.

Kjersti Toppe

Kjersti Toppe synes hjemmeværende blir møtt med for lite respekt.

Foto: Ingrid Aarekol / NRK

Flere barn per familie kan redde distriktene

Fra 2009 til 2019 har antall barn per kvinne i Norge falt fra 1,98 til 1,53.

I perspektivmeldingen, som er regjeringens spådom for fremtiden, regner de med at dette tallet vil være 1,7 fra 2040.

I nyttårstalen i 2019 ba statsminister Erna Solberg (H) nordmenn om å lage flere barn. Hun mener det fødes for få barn til at den norske velferdsmodellen kan videreføres.

Professor ved Institutt for klinisk medisin, Anne Eskild, tror en del av løsningen for å opprettholde Distrikts-Norge er at flere får flere barn.

Dette begrunner hun med et enkelt regnestykke: Hvis kvinnene i snitt får 1,5 barn, og halvparten av barna flytter ut, blir det ikke folk igjen i bygdene.

Eskild skrev først om dette i en kronikk i Aftenposten.

– Det finnes en smertegrense

Stein Thomassen (Ap) er ordfører i Loppa kommune i Finnmark, én av mange distriktskommuner som mistet flere innbyggere i 2020 enn de fikk.

– Fortsetter befolkningsnedgangen, går vi mot en styrt avvikling av oss selv. Det finnes en smertegrense for alle kommuner for hvor små man kan bli, sier han.

Thomassen mener det er én ting som definerer hvor vellykket en bygd er:

– Vellykketheten vår kan måles i hvor mange barnevogner vi ser. Å få opp antall barnefødsler vil hjelpe på, men man må også legge til rette slik at det ikke blir en karrierebrems for kvinner, sier han.

I tillegg har kommunen den nest eldste befolkningen i landet, ifølge ordføreren.

– Vi skulle gjerne ønske at de i fertil alder valgte å få flere barn. Det skjer også her at man venter litt lenger med å få barn, og da blir det færre barn ut av det, samlet sett, sier Thomassen.

Stein Thomassen

Ordfører i Loppa kommune, Stein Thomassen (Ap), sier han gjør det han kan for at folk skal bo i kommunen hans.

Foto: Ernst Berge

Også arbeidsgivers ansvar

Statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Ingvild Ofte Arntsen (KrF), mener befolkningsproblematikken er mer sammensatt.

– Det er mange personlige valg som har ført til at folk har fått barn på de tidspunktene de har fått barn på. Men jeg tenker at det skal ikke være økonomi som er grunnen til at man venter, sier hun.

Derfor har regjeringen over tid styrket både barnetrygden og engangsstønaden, samtidig som de har utvidet foreldrestipendet, sier Arntsen.

– Barnetrygden hadde stått stille siden 1997. Økningen har skjedd i flere omganger, og ved i utgangen av 2021 vil barnefamilier med barn under seks år få 8200 kroner mer i året enn det de gjorde før vi begynte denne opptrappingen, sier hun.

Statssekretæren mener alle arbeidsgiverne har et ansvar for å legge til rette for at alle kan få barn.

– Man må forvente at unge folk også har en familie. Det er nok mange unge menn og kvinner, kanskje spesielt kvinner, som kjenner ekstra på utfordringen med tanke på jobb i tillegg til familien, sier Ofte Arntsen.

Ingvild Ofte Arntsen

Statssekretær Ingvild Ofte Arntsen (KrF) mener det er viktig at man legger til rette for valgfriheten.

Foto: Privat