– Det å følge opp barn krever masse tid og energi, samtidig som man skal gjøre det bra på jobben. Det gjør at en velger å ikke få flere barn enn det man klarer å hanskes med, sier Nina Giselsson Mannsverk fra Alta.
For å hanskes med den travle hverdagen som firebarnsmor valgte hun å gå hjemme i åtte år.
Firebarnsmoren skiller seg dermed drastisk fra gjennomsnittskvinnen i Norge, som begynner på jobb igjen etter foreldrepermisjonen og i tillegg får stadig færre barn.
Fra 2009 til 2019 har antall barn per kvinne i Norge falt fra 1,98 til 1,53.
Også i eget fylke går hun motstrøms.
I Finnmark ble det født 615 barn i 2020. Dette er det laveste antallet som er registrert i nyere tid. Her har antall årlige fødsler siden 1990-tallet nesten blitt halvert.
Færre barn = distriktsdød
Det at det fødes så få barn, også i Distrikts-Norge, får professor ved institutt for klinisk medisin, Anne Eskild, til å rope varsku.
Hun mener det er er på høy tid å gjøre noe med den dramatiske utviklingen.
– Det er helt umulig å skulle ha seks barn og full jobb. Og har man ikke full jobb taper man foreldrepenger og pensjonspoeng. Det er vel knapt noen som vil sette seg i en situasjon der man blir lutfattig fordi man får barn, sier Eskild til NRK.
Firebarnsmor Giselsson Mannsverk mener kvinner ikke har noe reelt valg når det kommer til hvor mange barn de skal få.
– Vi kvinner, og jeg sier kvinner fordi det er svært få menn som velger å ta ulønnet permisjon, blir minstepensjonister og må jobbe beinhardt for å oppnå samme ansiennitet, sier hun.
Samtidig er hun ikke imponert over stønaden hun får fra staten.
– Nå får vi en liten slump barnetrygd hver måned. Den er så symbolsk at det er latterlig, sier Mannsverk.
Firebarnsmor Nina Giselsson Mannsverk valgte å bli hjemme med barna mens de var små, men hun hjelper gjerne datteren Sia med å få flis ut av fingeren ennå.
Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK– Legg mer til rette for flere barnefødsler
– Når det er rundt 30 prosent av norske kvinner som får ingen eller ett barn, så må noen få mer enn tre, helst fire-fem, for at gjennomsnittet skal bli to. Man må ha et gjennomsnitt på to for at befolkningen skal opprettholdes, sier professor Eskild.
Eskild skrev først om dette i en kronikk i Aftenposten.
Hun mener det må legges mer til rette for at de som ønsker å få flere barn ikke skal gå tapende ut av et familieregnestykke.
– Man skal ikke være diskriminert sett fra statens synspunkt. Slik det er nå får noen foreldre én million kroner når de får barn, mens andre får 80.000 kroner. Det er grusomt urettferdig, sier Eskild.
Professor ved Institutt for klinisk medisin, Anne Eskild, mener kvinner ikke har råd til å velge å være hjemme med barna.
Foto: Dang Thrin / NRKVerdivalg
Nina Giselsson Mannsverk forteller at hun sammen med mannen bestemte at hun skulle være hjemme da barna kom.
– Det var et verdivalg, men det har gått hardt utover min egen oppsparing på pensjon. Jeg havnet også bakerst i køen da jeg skulle ut i arbeid igjen, sier hun.
Firebarnsmoren mener likevel hun og mannen tok det riktige valget.
– Jeg vet ikke hvor godt jeg hadde lyktes som firebarnsmor med å skulle følge dette hverdagskjøret som mange står i. Det er mange som klarer det, men jeg vet også at de synes det er fryktelig tøft å skulle nå opp overalt, sier Mannsverk.
Likevel har hun opplevd en stigma rundt det å ønske å være hjemme med barn.
– Da mener jeg vi har beveget oss i feil retning, for da har likestillingspendelen svingt helt over. Det er ikke likestilling at vi ikke kan velge å gjøre det som føles naturlig, sier Mannsverk.
Hunden Uno har blitt hjemmets «baby» ettersom Nina Giselsson Mannsverks fire barn har blitt mer selvstendige.
Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRkMener likestilling handler om å kunne velge
Professor Anne Eskild mener likestilling ikke handler om at kvinner skal jobbe, men få velge selv.
Hun savner en økning i direktestøtten til familiene, og påpeker en ordning som eksisterer i Polen.
Der gis det en skattefri støtte årlig på omtrent 12 prosent av en gjennomsnittlig lønn for hvert barn under 18 år.
Det første til at antall fødsler økte med 15 prosent på to år, samtidig som barnefattigdommen ble redusert.
– Da er det slik at om en har fem barn, så vil en få 60 prosent av en gjennomsnittlig inntekt, uten skatt. Det vil da tilsvare en årsinntekt. Dette er en type ordning som vi hadde i Norge på 1960-tallet, der barnetrygden mannet til et familiebudsjett, sier hun.
En slik ordning hadde vært til god hjelp for Nina Giselsson Mannsverk, som savner en god økonomisk ramme for dem som er hjemmeværende.
– Kvinner som velger å bli hjemme er de store taperne, sier hun.
Nina Giselsson Mannsverk sammen med datteren Sia, hunden Uno og kjæresten Tom Rune.
Foto: Mariam Eltervåg Cissé / NRK
