Hopp til innhold

Befolkning isolert: – Det kan ikke være slik at stengte veier skal være vår skredsikring

På Arnøya i Troms og Finnmark er de avskåret fra omverdenen og frykter fraflytting. – Noe skal vi tåle, men ikke det her, sier fylkesråd, som ber om statlige midler.

Fylkesråd for samferdsel Agnete Masternes Hanssen

Agnete Masternes Hanssen (25) er fylkesråd for samferdsel i Troms og Finnmark. Hun mener liv står i fare for å gå tapt som følge av at veier ikke har god nok skredsikring.

Foto: SUNNIVA TONSBERG GASKI / SUNNIVA TONSBERG GASKI

En soldat ble innesperret mellom to skred. En tenåring ble begravd, men reddet ut av et snøskred utenfor Hammerfest. Finnmark har blitt avskåret fra resten av landet.

Skredhendelsene i nord har kommet på løpende bånd de siste ukene, og på Arnøya i Troms sitter befolkningen nå isolert fra omverdenen for fjerde døgn på rad.

Fylkesråd for samferdsel, Agnete Masternes Hanssen (25), sier behovet for skredsikring i Norges største fylke er svært stort og viktig.

– Det kan ikke være slik at stengte veier skal være vår skredsikring.

Arnøya er en del av Skjervøy kommune, der Ørjan Albrigtsen (KrF) er ordfører.

– Innbyggerne på øya er lei av å vente, og har gjort det i snart 20 år, sier han.

Han mener fylkespolitikerne må prioritere veiene øya, men Masternes Hanssen sier pengene ikke strekker til.

Ørjan Albrigtsen, ordfører i Skjervøy.

– Vi som lokalpolitikere lei av å føre lang kamp for å sikre veien, og den kampen har foregått i nesten 20 år. Det er Arnøya sin tur, sier ordfører i Skjervøy Ørjan Albrigtsen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Vi har et rassikringsbehov med en prislapp på 17 milliarder bare i Troms og Finnmark, sier hun oppgitt.

– Vi gjør så godt vi kan med de pengene vi får til rassikring, men bevilgningene er ikke gode nok. Vi må også få på plass en kraftig opptrapping på overføringer fra staten for rassikring til fylkene, mener hun.

Hanssen ønsker også en statlig insentivordning for å ta i bruk ny teknologi innenfor skredsikringen. Akkurat det er fylket hennes allerede godt i gang med.

– Vi er bare i januar, det er flere måneder med vinter igjen. Det kan komme til å bli verre, sier hun.

Deler av veien til Grøtfjord på Kvaløya i Tromsø raste ut.

Deler av veien til Grøtfjord på Kvaløya i Tromsø raste ut natt til onsdag.

Hanssen, som kommer fra Lakselv i Finnmark, tror folk venner seg til at veier er stengt. Det er en uting, mener hun.

– Vi vet hvor vi bor, men det skal ikke være en unnskyldning som ufarliggjør den livsfaren folk utsettes for. Noe skal vi tåle, men ikke det her.

Onsdag var hun i møte med transportkomiteen på Stortinget, og ifølge Hanssen selv fikk hun gode tilbakemeldinger.

– Overnatter på jobb

– Stemninga er dårlig med stengte veier, og det har blitt enda verre i det siste. Nå er også de lokale veiene stengt som følge av ytterligere skredfare, så det er heller ikke mulig å ta seg fra bygd til bygd på øya.

Det sier Håvard Høgstad, som er daglig leder for Arnøy Laks.

Laks

– Det er ikke noe lys i enden av tunnelen, sier Håvard Høgstad i Arnøy Fisk. Han er oppgitt over at øya er isolert så ofte som den er.

Foto: Øystein Antonsen / NRK

Når veiene er stengt har man et beredskapssystem som skal sette inn med båt som kan gå mellom bygdene på øya – men denne har heller ikke kunnet gå, på grunn av dårlig vær. Situasjonen er håpløs, mener fiskerlederen.

Bedriften til Høgstad er det nest største slakteriet i Troms, og serverer fisk til et internasjonalt marked for 2 milliarder kroner i året. Eksporten får de løst, men folk kommer seg ikke til jobb, og det rammer produksjonen.

Bygdene på Arnøya. Ikke bare er de avskåret fra fastlandet, flere bygder er også isolert fra resten av øya. Og været er for dårlig til å bruke båt, sier Håvard Høgstad i Arnøy Fisk.

Over tid gjør det at folk tenker stadig mer på om de skal flytte fra øya, som har opplevd fraflytting over tid, på tross av fiskerivekst. Det merkes godt i et lokalsamfunn, sier Høgstad.

– Vi er så heldig at arbeiderne gjerne ønsker at produksjonen skal gå. Nå må arbeiderne bo på jobb for å holde hjulene i gang.

Når veiene vil åpne igjen, vet ingen.

skred
Foto: Johnny Eilertsen

– Truer sjømatnæringen

Robert Eriksson, direktør i Sjømatbedriftene, og tidligere arbeids- og sosialminister, mener politikernes manglende prioriteringer på ras og skredsikring er en skandale.

Han har full forståelse for at innbyggerne på Arnøya er lei, og krever en nasjonal skredsikringsplan.

– Næringsliv og innbyggere har tillit til at vegnettet er sikkert. Da må det også være det. Det er rett og slett totalt uholdbart at stenge veier skal være en langsiktig sikringsløsning, sier Eriksson.

Portrettbilde av Robert Eriksson
Foto: Eva Ersfjord / NRK

– Dette handler først og fremst om trygghet i hverdagen. Skred tar liv og skader folk. Når politikerne ikke evner å prioritere dette i tilstrekkelig grad så bidrar de til å skape redsel og usikkerhet, sier Eriksson

Eriksson mener det er uakseptabelt at man i en av Norges største havbrukskommuner skal være nødt til å oppleve mellom 20–30 døgn i året med stengte veier.

– Dette rammer sjømatnæringen svært hardt, og bekrefter at infrastrukturen vår kan bli en betydelig brems for å oppnå ønsket vekst i næringen, mener Eriksson.