Innbyggerne i et av Norges mest skredutsatte områder er lei

Håvard Høgstad er daglig leder ved Arnøy Laks AS og arbeidsgiver til rundt 25 mennesker som pendler langs fylkesveien i Nord-Troms hver dag.

– Det største økonomiske tapet er at vi ikke klarer å bygge opp samfunnet her. Vi synes vi fortjener skredsikring som gjør det mulig for folk å satse og bygge en tilværelse her.

Arnøya har to av de mest skredutsatte veistrekningene i Troms. Blant dem er fylkesvei 7940.

Den skredutsatte veistrekningen er nå stengt for andre døgnet på rad. Men innbyggerne frykter stenginga blir langvarig.

– Isolert fra omverdenen

Så langt har bedriften til Håvard Høgstad klart å frakte varene. Det hjelper imidlertid lite når de ansatte ikke kommer seg på jobb.

– Vi har 25 ansatte som pendler i det skredfarlige området, og de kommer seg jo ikke på jobb. Man er rett og slett isolert fra omverdenen.

Noen av de ansatte forberedte seg allerede i helgen på at veien kunne stenges.

– Vi har flere ansatte som sov på flatseng på kontoret i natt, men det er jo ikke bærekraftig. Spesielt når vi vet at vi risikerer opp mot en måned veistengning i løpet av en vinter.

• Vernepliktig innesperret mellom to snøskred i fire timer

Værforholdene og skredfaren er heller ikke ventet å bedre seg de neste dagene. Tirsdag er det ventet stor snøskredfare, faregrad fire, i hele Troms.

– Situasjonen er ekstrem

Usikkerheten og uforutsigbarheten rundt den skredfarlige veistrekningen har store konsekvenser for Arnøya og kommunen for øvrig.

De siste årene har det vært en enorm befolkningsnedgang på øya, ifølge ordføreren.

– Situasjonen er ekstrem, og den tærer både på innbyggerne og bedriftene i området, sier Ørjan Albrigtsen og legger til;

– Det har aldri før vært så mange attraktive arbeidsplasser her, men folk klarer ikke leve med denne usikre situasjonen, så det er ingen tvil om at den skredutsatte veistrekninga fører til fraflytting.

Med den ustabile værsituasjonen fremover skal nå kommuneledelsen legge planer for noen kortsiktige løsninger.

– Nå er det nasjonale myndigheter som har ansvaret for en god del av beredskapen, men vi må jobbe sammen med bedriftene for å se på hvordan man kan forberede seg på å få fraktet varer inn og ut.

Men både kommuneledelsen og innbyggerne er utålmodige og ber, nok en gang, om at fylkeskommunen må komme på banen.

– Første del av Arnøya ble sikret i 2007, og siden da har vi jobbet med å få på plass en sikring av den siste delen. Det er fylkeskommunen sitt ansvar, og vi synes det går altfor sent, sier han.

– Nå håper og tror jeg at man sammen med fylkeskommunen kan få på plass en finansieringspakke som gjør at man kan få på plass ei skredsikker løsning som gjør at folk kan bo og leve ute i distriktet.