Her kan lensmannskontoret gjenoppstå – politimesteren mener dagens tilbud er bedre

Salangen i Troms og 125 andre steder skal få tilbake lensmannskontoret om de ønsker det, lover Senterpartiet. Verken politiet eller Høyre mener alt var bedre før.

Sigrun Wiggen Prestbakmo

HEFTIGE REAKSJONER: Ord som «rystet» og «dramatisk» ble brukt av senterpartiordføreren da nedleggelsen av lensmannskontoret i Salangen var et faktum. Nå kan Sigrun Wiggen Prestbakmo og 125 andre steder få lensmannskontoret tilbake.

Foto: Arild Moe / NRK

Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) lovet at de ikke ville gi opp kampen, da det i 2017 ble bestemt at lensmannskontoret i Salangen var et av dem som skulle legges ned som en følge av politireformen.

Hun kalte nedleggelsen dramatisk for innbyggerne, og har ikke skiftet mening.

– Jeg mener fremdeles at det var en skandale at lensmannskontoret ble fjernet og at nærpolitiet er kraftig redusert her. Det er et dramatisk behov for et nærpoliti.

Nå lover Senterpartiet at den lille kommunen og 125 andre steder skal få lensmannskontorene tilbake, dersom partiet kommer til makta etter valget og hvis folk fortsatt mener det er behov for det.

For Senterpartiet vil la det være opp til kommunestyrene å bestemme.

Høyre kaller det et håpløst forslag. De mener folk vil få et dårligere polititilbud.

Fungerende politimester i Troms mener innbyggerne i Salangen i dag har et bedre tilbud enn de hadde før lensmannskontoret ble lagt ned.

Det mener ikke ordføreren i Salangen.

Sigrun Wiggen Prestbakmo

– Jeg er rystet over politidirektørens beskrivelse av at dette har vært en god prosess, sa Salangen-ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo om nedleggelsen i 2017.

Foto: Martin Mortensen / NRK

Vil la kommunene bestemme selv

Senterpartiordføreren sier hun ser behovet for nærpoliti tydelig, blant annet i det kommunale regnskapet.

Hun hevder overtidsbetalingen til brann- og redningstjenesten gikk kraftig opp fra 2017 til 2019.

– De rykker ut på alt. Det som politiet kommer sent til, eller det politiet ikke rykker ut til i det hele tatt, sier Sigrun Wiggen Prestbakmo.

Det er dette hun ønsker at partiet nå skal gjøre noe med, om de kommer i regjering etter valget.

Senterpartiet har i årevis ment at politireformen har gitt folk et for dårlig polititilbud i distriktene, og har vært harde kritikere siden den ble vedtatt i 2015.

Bedre responstid og flere politifolk, men færre politidistrikt og tjenestesteder. Det var stikkord da de fire partiene på høyresiden vedtok reformen sammen med Arbeiderpartiet.

Ap har senere kritisert regjeringens gjennomføring, som Senterpartiet nå vil reversere om de kommer til makten etter valget.

Men så langt har ikke partilederen fortalt velgerne hvor lensmannskontorene skal gjenoppstå.

– Vi skal gjenopprette tjenestesteder, sier Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

– Hvor mange?

– Vi har ikke satt et tall. Det viktigste er å se hvor de største hullene er, hva de lokale ønskene er og så begynne med gjenoppretting, sier Vedum.

Senterpartiets førstekandidat i Troms, Sandra Borch, sier mer om hvordan dette skal foregå.

Sandra Borch Sp

Sandra Borch og Senterpartiet vil la det være opp til kommunene om nedlagte lensmannskontor igjen skal romme politifolk.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Der kommunene ønsker å gjenopprette lensmannskontor, der har vi sagt at det skal gjenopprettes. Som i Salangen i Troms.

Det mener hun skal gjøres gjennom dialog med kommunene.

– Så det er i realiteten de lokale kommunestyrene som skal avgjøre om lensmannskontorene skal gjenopprettes?

– Stortinget bevilger jo penger, så det vil jo vi være med å bidra til. Dette handler om tryggheten og beredskapen til folk. Der man ser et behov for et lensmannskontor, der bør det være det, sier Borch.

Det mener Erlend Svardal Bøe, Høyres førstekandidat i Troms, er fullstendig feil vei å gå.

Høyre mener Senterpartiet forsøker å skape et inntrykk av politiet som ikke stemmer med virkeligheten.

Erlend Svardal Bøe

Erlend Svardal Bøe, Høyres førstekandidat i Troms, mener Senterpartiets politikk kan føre til at folk i kommunene får en unødvendig opplevelse av utrygghet.

Foto: Tora Kyllingstad / NRK

– Bidrar til utrygghet

– De forsøker å skape et inntrykk av at det er en utrygg hverdag, der folk ikke får politihjelp når de trenger det. Det er tilbakevist gang på gang. Både av politiet og av Senterpartiets egne ordførere, sier Erlend Svardal Bøe (H).

– På denne måten bidrar Senterpartiet til å skape utrygghet i kommunene.

Han viser til at Høyre-regjeringen har fått på plass egne nettpatruljer i politidistriktene og forebyggende enheter i hvert politidistrikt.

– Jeg mener det er en håpløs styring av norsk politi å overlate til kommunestyrene rundt omkring å bestemme hva som er det beste for å forebygge kriminalitet.

– Jeg mener det er feil retning å gå. Vi ser at vinningskriminaliteten går ned, mens seksuelle overgrep på nett går opp. Da er ikke svaret på det å gjenopprette en rekke lensmannskontor, men å tilpasse politiet til morgendagens kriminalitet.

– Hva da med de ordføreren som fortsatt ser et behov for et lokalt lensmannskontor?

– Det viktigste er ikke hvor vi har lensmannskontor, men at folk har en trygg hverdag der kriminalitet bekjempes, sier Erlend Svardal Bøe.

I Troms mener fungerende politimester at folk i Salangen på mange får bedre tjenester nå enn før.

Einar Sparboe Lysnes

Fungerende politimester i Troms politidistrikt, Einar Sparboe Lysnes.

Foto: Petter Strøm / NRK

Politimesteren: – Fornøyd med dagens organisering

Et felles straffesaksmottak og operasjonssentralen. Fungerende politimester Einar Sparboe Lysnes beskriver det han kaller viktige felles funksjoner som har kommet på plass etter reformen.

– Men det er vanskelig å redegjøre kort for resultater reformen har ført med seg for Troms politidistrikt.

Han beskriver hvordan kompetanse om enkelte etterforskningsmetoder, som alvorlig økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, er samlet i grupper som skal være til støtte for alle politifolk i distriktet.

– Dette er fellesfunksjoner som har en kapasitet og kompetanse som er mye sterkere nå enn før politireformen.

Han bekrefter at mye av kriminaliteten de nå ser har flyttet seg over på internett. Han sier at når politiet i dag snakker om å møte publikum, mener de både på gata og på internett.

– Det å finne sakene, etterforske dem og å få domfellelse krever kompetanse og kapasitet som vi greier å bygge opp gjennom spesialiserte fellesfunksjoner. Samtidig er det viktig at vi har folk som jobber ute der folk bor.

– Etter din politifaglige forståelse, klarer dere dette i dag?

– Vi er fornøyd med den organiseringen vi har i dag. Men vi har også det siste året sett på om vi må utvikle organisasjonen videre. Endringer i struktur og kontorsteder må ses i sammenheng med oppgavene vi har.

– Er det et savn at politiet i dag ikke har et lensmannskontor i Salangen?

– Vi har hørt innsigelsene fra Salangen og fra flere av ordførerne i regionen. Det lytter vi til og vi ønsker å utvikle tilbudet til innbyggerne i kommunen. Salangen kommune tilhører en større vaktregion, og etter vår mening har innbyggerne i kommunen en bedre tjeneste i dag enn de hadde før politireformen.