– Jeg mistet moren min i en trafikkulykke da jeg var sju år, og faren min døde av kreft da jeg var 14. Det førte til at jeg var lukket lenge, forteller Marius Brun Hansen.
Selv om 19-åringen fra Harstad var langt nede og slet, savnet han ikke medisin for sine problemer i oppveksten, eller at noen stilte en diagnose som fortalte han hva som var galt.
– Jeg trodde ikke det var noen piller som kunne gjøre meg frisk. Jeg tror ingenting kunne gjort meg frisk på det tidspunktet, og jeg tror ikke diagnosen var noe annet enn en veldig dyp depresjon, sier han til NRK.
- Les også:
– Det er en bekymring
Psykologispesialist Jørgen Sundby ved UiT Norges arktiske universitet, mener vi er for raske til å stille diagnoser, som igjen fører til medisinering.
Psykologispesialist Jørgen Sundby ved UiT er kritisk til økningen av medisinbruk.
Foto: uit.no– Det har vært en økning i medisinbruk. Særlig antidepressiver for voksne, og ritalin for barn og unge. Hvis vi ser på diagnosesystemet så er nok de mer inklusive, og det er noe av bekymringen blant en del kritikere, som jeg tilhører.
Sundby forteller at han ikke er imot diagnoser, og at han mener at de må være der.
– Men det er ille hvis disse grenselandstilfellene, som også handler mye om normal variasjon, skal ha et diagnosenavn. For det gjør noe med folk, sier han.
- Les også:
Sterke besteforeldre og venner var medisin
Nærmere 6.000 ungdommer bruker antidepressiver, viser tall fra Reseptregistret. Og det selv om ingenting tyder på at vi har det verre nå enn før, ifølge Sundby.
Aldri før har så mange unge i Norge fått piller mot depresjon. Nærmere 6.000 ungdommer bruker antidepressiver, viser tall fra Reseptregistret.
Foto: Julija Sapic / Colourbox– Levekårsundersøkelser generelt tyder på at veldig mange stort sett har det bra, men at det er noen som faller utenfor. Og at det kan ha sammenheng med endringer i samfunnet skal vi ikke se bort fra, forteller Jørgen Sundby.
Sterke besteforeldre og venner som aldri ga opp var medisinen Marius Brun Hansen trengte for å komme seg gjennom sorgen etter tapet av foreldrene.
– Vennene mine så meg. De så meg hver dag på skolen. For jeg var på skolen etter at faren min gikk bort. Jeg var fysisk til stede, men ikke psykisk. Det så vennene mine, og de tok både kontakt med helsesøster og meg. Selv om jeg strittet imot, ga de ikke opp. Det tror jeg er det viktigste, sier Marius.
- Les også:
- Les også:
– Det viktigste er å inkludere barn og unge
19-åringen valgte å dele sin historie på en nasjonal oppvekstkonferanse i Tromsø foran nærmere 400 voksne, som jobber med og for barns beste.
– Jeg vil gjerne at de skal høre på min historie. For jeg sa det med et mål om å formidle et budskap om hva som funket for min del. Det viktigste er å inkludere barn og unge, og ta dem på alvor. Og aldri gi dem opp, sier Marius.
Marius sitt råd til unge som sliter i dag er å være ærlig.
– Vær ærlig og ta kontakt. Folk bryr seg, ikke glem det.
- Les også:
