– Norske myndigheter må anta at forskningen har militære formål, sier Åse Gilje Østensen til NRK.
Hun er forsker ved Sjøkrigsskolen og forsker på hybrid krigføring til havs.
Den russiske ambassaden i Oslo har bedt norske myndigheter om tillatelse til å gjennomføre to forskningstokt denne sommeren.
Målet med forskningen er å undersøke havbunnen utenfor Finnmarkskysten og øst for Svalbard.
Forskningsskipene «Akademik Mstislav Keldysj» og «Professor Moltsjanov» brukes til å kartlegge havbunn.
I 2022 avdekket Aftenposten at den russiske ambassaden ba norske myndigheter om garantier for at skipet «Professor Moltsjanov» ikke skulle tas i arrest. Forespørselen kom i forbindelse med et planlagt forskningstokt.
Åse Gilje Østensen mener norske myndigheter bør nekte de russiske forskningsskipene adgang til å drive forskning i norske områder.
Foto: Erlend Koppergård / NRKSanksjonert av USA
Ifølge Østensen er Sjirsjov oseanografiske instituttet sanksjonert av USA:
– De driver forskning som støtter den russiske marinen. Denne aktiviteten er problematiske, spesielt i den sikkerhetspolitiske situasjonen, sier hun.
Forskningsinstitusjonen har vært på sanksjonslistene i Ukraina og USA siden desember 2022.
Et annet russisk forskningsinstitutt står bak søknaden til skipet «Professor Moltsjanov». Skipet ønsker å undersøke havbunnen øst for Svalbard. Samtidig er begge skip oppført på Sjirsjov oseanografiske institutts nettsider som deres fartøy.
Shirsjov-instituttet står bak søknaden til forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj». Skipet har søkt om å kartlegge havbunnen utenfor Finnmark.
Utenriksdepartementet informerer om at begge søknadene fortsatt behandles.
Områdene russiske forskningsfartøy ønsker å kartlegge, ligger i tett tilknytning til norske olje- og gassfelt. De er også nær den sentrale kommunikasjonskabelen mellom Svalbard og fastlandet.
Kan kartlegge norske petroleumsområder
Forskningsskipet «Akademik Mstislav Keldysj» vil undersøke områder som overlapper sentrale deler av norsk olje- og gassvirksomhet.
Spesielt vil de undersøke områder i nærheten av gassfeltet Snøhvit. I tillegg til havbunnen der gassrør fører gass fra feltet til produksjonsanlegget på Melkøya.
Melkøya-anlegget produserer i dag flytende gass (LNG) som i stor grad eksporteres til Tyskland. LNG-gass fra Melkøya erstatter tidligere importert russisk gass.
Også Johan Castberg- og Goliat-feltene befinner seg i nærheten av undersøkelsesområdet.
Ina Holst-Pedersen Kvam er forsker ved Sjøkrigsskolen.
Foto: Forsvarets høgskole– Instituttet brukes til overvåkning
Østensens kollega ved Sjøkrigsskolen, Ina Holst-Pedersen Kvam, er enig i at instituttet må betraktes som en del av den russiske marinens aktiviteter.
– Instituttet er kjent for å utføre oseanografisk kartlegging og andre typer overvåknings- og rekognoseringsoppdrag. De understøtter også den russiske marinen, og spesielt de russiske atomubåtenes behov. Dette er et sivilt-militært samarbeid som strekker seg helt tilbake til den kalde krigen, sier Kvam til NRK.
Kvam mener det ikke kan utelukkes at søknadene handler om uskyldig forskningsaktivitet:
– Derfor foretrekker Russland å bruke sivile organisasjoner som dekke. Vanligvis blir forskningen gjennomført samtidig med militære oppdrag, sier Kvam.
I NRKs undersøkende dokumentar «Skyggekrigen» kommer det frem at Russland trolig bruker sivile trålere for å overvåke Natos militære aktiviteter i norske havområder.
Derfor kan det bli vanskelig for norske myndigheter å avslå tokt i norske havområder:
– Selv om vi er klar over at bruken av slike seilaser for etterretningsformål har blitt mer vanlig, påpeker hun.
Magne Frostad er havrettsforsker og sier det kan bli vanskelig for norske myndigheter å si nei til russiske forskningstokt.
Foto: UITKan få konsekvenser om man sier nei
Magne Frostad er forsker ved Havrettssenteret på UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø. Han sier til NRK at gjensidig forskningstilgang i nasjonale havområder er regulert av FNs havrettstraktat:
– Hvis man ønsker å drive slik aktivitet i andre lands havområder, må man søke om tillatelse. Normalt blir tillatelsen gitt med mindre det er gode grunner til å avslå, sier Forstad.
En grunn til avslag kan være at forskningen blir brukt til militære formål. Men Frostad mener det kan være vanskelig å bevise.
Han påpeker at det kan få konsekvenser for norske myndigheter å avslå søknadene fra Russland.
– Det vil sannsynligvis påvirke viljen til å gi tilsvarende tillatelse på russisk side, understreker Frostad.
«Akademik Mstislav Keldysj» skal undersøke havbunnen langs et større område utenfor Finnmarkskysten, i tillegg til en formasjon øst for Jan Mayen. Områdene overlapper viktige norske petroleumsinstallasjoner – og kommunikasjonskabler.
Foto: Nettsidene til Shirshov InstituttetRussisk ambassade: – Uavhengig geopolitisk situasjon
– Vi mener i utgangspunktet det er norske myndigheter som bør kommentere disse søknadene, skriver Timur Chekanov i en e-post til NRK.
Han er pressevakt ved den russiske ambassaden i Oslo.
Chekanov sier ambassaden oversender søknadene fra russiske forskningsinstitutter på vanlig vis. På samme måte gjør norske ambassaden i Moskva dette for norske forskningsinstitusjoner:
Denne virksomheten gjennomføres uavhengig av den geopolitiske situasjonen og gjelder ikke bare miljøvern, havforskning men også fiskenæringen.
– Denne virksomheten gjennomføres uavhengig av den geopolitiske situasjonen, avslutter Chekanov.
