Her er samiske trommer hellige – og «tulle-joik» er ikke lov

– Jeg tror alle urfolk og minoriteter i verden har opplevd avmakt når andre tar deres kultursymboler og individets-merker, og gjør dem til sine egne – uten å spørre om lov, sier tidligere sametingspresident Aili Keskitalo.

De to samiske festivalene Riddu Riđđu i Kåfjord og Márkomeannu i Evenes kommune innfører nå etiske regler for festivaldeltagere.

Såkalte «Festivalvett-regler».

Festivalsjef på Riddu Riđđu, Sajje Solbakk, fikk ideen under en «Powow» med First-nations stammer i Minnesota.

Nå vil hun innføre skikken på sin egen samiske festival i Nord-Troms.

– Ønsker å øke tryggheten

Under fjorårets festival fikk daværende festivalleder Sandra Márjá West beskjed om at noen festivalgjester skal ha latt som at de er samiske og trommet på runebomme (artikkelen er på samisk).

En annen festivalgjest skal visst nok ha sagt at de var same i sitt tidligere liv.

– Riddu Riđđu er en klar urfolksfestival, og ikke en New Age-festival. Hele vårt program og alle våre artister er urfolk. Da passer det ikke å komme hit og late som at man er same, sa West til NRK i fjor.

Årets Riddu Riđđu starter onsdag, og fortsetter videre inn i helgen.

Mellom 27. og 30. juli gjennomføres den neste store samiske festivalen i sommer: Márkomeannu-festivalen.

For å gjøre kulturmøtet mellom samer og folk fra andre kulturer mest mulig konfliktløse – har festivalene blitt enig om å anbefale følgende etiske regler for festivalgjestene:

– Med disse reglene ønsker vi å øke tryggheten blant våre festivaldeltakere, forklarer Solbakk.

Ble inspirert i USA

Det var under en reise i USA at Solbakk fikk sitt første møte med en Powow, der stammene møtes for å danse rituelt, på samme måte som en urfolksfestival.

– Da fikk vi utlevert et skriv som viste hvilke spilleregler som gjaldt under arrangementet; såkalt powow-etikke, sier hun.

Solbakk mener det gjorde det lettere for henne å unngå å opptre ufølsomt ovenfor de amerikanske urfolkene.

– Da skjønte jeg for eksempel at fjær er hellige. Når de ramler på bakken skal man derfor ikke ta dem opp, forteller hun.

Hun tok ideen med seg hjem, og oversatte den til samisk kontekst.

– Uskrevne regler

Festivalsjef i Márkomeannu-festivalen, Ane Margrethe Ugelvik, mener de etiske spillereglene er ment for å skape et positivt kulturmøte mellom samiske og ikke-samiske festivalgjengere.

– Etter min erfaring forholder Márkomeannu sitt publikum seg i stor grad til disse festivalvett-reglene fra før, sier Uglevik.

– Men de som er ny i det samiske samfunnet, eller kommer utenfra, har kanskje ikke fått med seg alle uskrevne regler.

Uglevik presiserer til NRK at dette i større grad er ment som veiledninger, og er ikke ei forbudsliste.

– Jeg ser ikke for meg at vi vil trenge å gå rundt å håndheve disse reglene, sier hun.

Mister kultur- og identitet

Mikkel Berg-Nordlie er forsker ved Oslo Met, og historiker. Han sier at noen av reglene festivalene presenterte er ment for å unngå det han kaller kulturell appropriasjon.

– Dette handler grunnleggende sett om når noen bruker kulturtrekk, som tilhører en annen etnisk gruppe enn sin egen, forklarer Berg-Nordlie.

Han presiserer at uttrykket også brukes hvis noen bruker symboler fra andres kultur, men presenterer det som en del av egen kultur.

– Kofta er ment for samer

Spesielt er kofta, kalt «Gákti» på samisk, viktig for samer, forklarer Berg-Nordlie.

– For mange samer vil det oppleves ugreit hvis noen som ikke har samisk tilknytning bruker den, mener Berg-Nordli.

Festivalsjef Solbakk presiserer likevel at de ikke mener at bare samer kan gå i kofte.

– Vi forsøker ikke å definerer hvem som kan bære kofta. Vi sier hvem den er ment for, og at man uten videre ikke skal ta den i bruk, sier Solbakk.

Aili Keskitalo mener minoriteter og urfolk har et behov for å hegne om det som er deres fremste identitetsmarkører.

– Kanskje kan de etiske retningslinjer på festivalene bidra i en bevisstgjøringsprosess; at vi rett og slett kan opplyse hverandre om at ikke alt, som er gjort historisk i denne sammenhengen, er greit.

Er samiske trommer hellige?

Et annet punkt festivalene er enige om er at samiske trommer er hellige, og skal kun brukes av «de som er egnet».

Det mener Nordli-Berg bør diskuteres nærmere.

– Selv om de helt klart har blitt brukt rituelt historiske, og også brukes slik i dag.

Han peker på at samisk tromme også brukes som et musikkinstrument.

– Så her er reglene litt snevre, i større grad enn hva som er reell praksis i dagens samiske samfunn, mener han.

Solbakk mener likevel det er mye følelser knyttet til trommebruk, selv om de ikke kun brukes rituelt.

Hun utelukker likevel ikke at ukyndige kan få bruke samisk tromme for å øve på festivalen

– Men man skal samtidig ha en viss respekt for trommen, og bruken av den, sier Solbakk.

Vil slippe «tulle-joik»

«Juoiggus (joik) skal ikke etterlignes», er festivalene blitt enige om.

– En velkjent måte å drive samehets på er å joike etter noen, forklarer Solbakk.

Hun sier mange samer, spesielt i bygater på de seine nattetimer, opplever at «tulle-joik» blir brukt som trakassering.

– Det er noe som vi ikke kan akseptere skjer på våre festivaler, sier hun.

Samtidig understreker hun at dette i større grad skjer ute i storsamfunnet.

– Dette er vår måte å rette oppmerksomheten mot dette, og signalisere at det ikke er greit, avslutter Solbakk.

Lettere å være synlige sammen

Aili Keskitalo minner om at samer, som viser frem sin egen samiske identitet, ofte er sårbare og utsatte.

– Vi har eksempler på at samer i kofte blir hetset, og til og med utsatt for vold, sier hun.

– Det er ikke bestandig like enkelt å våge å gjøre seg synlig med sin bakgrunn, i fremmede miljøer.

Hun mener festivaler kan gjøre det lettere å være synlige sammen, og at det er viktig å forklare omverden hva som oppleves som krenkelser.

– Da kan vi også bruke slike regler på å gjøre festivalene våre til tryggere arenaer for alle, avslutter Keskitalo.

Rettelse: I en tidligere versjon skrev NRK at Márkomeannu var i Tjeldsund kommune i Vesterålen. Det er nå rettet til Evenes kommune i Ofoten.