De nye samiske veiviserne vil jobbe mot diskriminering

I dag får fire samiske unge oppgaven med å fortelle om samisk kultur til skoleelever i hele Norge. Den høytidelige offentliggjøringen skjer på den samiske festivalen Márkomeannu fredag kveld.

Grunnen til at de samiske veiviserne har denne jobben, er at man vil få bukt med uvitenhet, hets og rasisme.

– Vi vil jo bare vise at vi stort sett er like alle andre ungdom i Norge, forteller en av de fire veiviserne, Mathis Eira (20).

Helt normalt å oppleve hets

Alle de nye veiviserne forteller at de har opplevd en eller annen form for ubehagelig hendelse eller hets på grunn av at de er samiske.

– Jeg har blant annet opplevd ubehagelige kommentarer på fotballbanen. Vi har fått høre at vi ikke kan snakke samisk. Om vi ikke kan snakke norsk på banen, må vi komme oss tilbake til sameland, sier Ole-Christer Hætta (18).

Mathis forteller at selv om han og Ole-Christer er fra samme bygd, Kautokeino, har de ikke den samme opplevelsen.

– Det jeg har opplevd går mest på at jeg er reineier, for det finnes ganske mange fordommer mot oss.

Også de to jentene sier at de har opplevd hets. Begge er fra Drag i Nordland, og har opplevd utfordringer ved å være samisk (ekstern lenke) på skolen deres.

– Det har vært en del bråk rundt de samiske elevene på skolen vår. Jeg ville bli veiviser fordi det er en god måte å faktisk gjøre noe med problemet, forteller Benedikte Eriksen (18).

Linnea Knutsen (20) legger til at hun tror det viktigste er å fjerne uvitenhet om oss samer.

Forsker på samehets: – Ikke overrasket

Forsker ved UiT og ekspert på samehets, Ketil Lenert Hansen, er ikke overrasket over at alle veiviserne har opplevd hets.

– Gjennom forskning jeg har gjort på temaet, kommer det frem at tre av fire unge samer har opplevd hets.

Forskeren skal selv ha undervisning for de nye veiviserne i høst, der han skal fortelle om temaer som diskriminering og folkehelse i det samiske samfunnet.

Han har fått en forståelse av hvorfor så mange samer opplever å bli diskriminert gjennom sitt arbeid.

– Jeg tror det handler om at det er mer akseptert å hetse samer. Alt fra lokale revyer til samevitser ses på som mer akseptert enn å hetse andre minoriteter. Dessuten tror jeg disse holdningene er sterkest i nord, fordi følelsene rundt det samiske er sterkere der man lever nært samer.

Skal forebygge ved å dele kunnskap

Koordinator for veiviserne, Eva Måsø, sier at det blir en annen opplevelse for skoleelever når unge snakker til unge.

– Det er jo selvfølgelig vanskelig å måle effekten veiviserne har, men vi ser at elevene som får besøk av veiviserne får ny kunnskap, og dermed fjernes fordommer om samer.

Ifølge Måsø er det et veldig populært tilbud or skolene. Det forventes at rundt 100 skoler får besøk av veiviserne.

Det finnes håp

Ketil Lenert Hansen sier at det er mørke tall i forskninga om samehets, men han tror det er håp for fremtiden.

– Veiviserne er helt klart en del av løsninga. De gjør en god og viktig jobb. Videre forskning er en annen del av løsninga.

Veiviserne forteller at tross noen vonde opplevelser, gleder de seg til å ta fatt på oppgaven.

– Jeg grugleder meg litt! Jeg gleder meg til å reise rundt på skoler i hele Norge og treffe masse andre ungdom. Men jeg gruer meg veldig til å stå foran masse mennesker å ha foredrag. Kanskje det er litt dumt, siden det jo er det vi skal gjøre hele året, sier Knutsen.