Det var ikke alle som fikk lov til å melde seg inn i samemanntallet, da fristen gikk ut 30. juni.
Sunniva Juhls (49) er født og oppvokst i Kautokeino. Som daglig leder for Juhls Sølvsmie, er hun en betydelig kulturbærer i bygda.
– For meg er det helt naturlig å pynte meg i kofte. Jeg snakker dessverre ikke flytende samisk, men prøver å bruke det så mye som mulig. Mine barn snakker flytende, selvfølgelig, sier Sunniva Juhls mens hun viser NRK håndlaget koftesølv og armbånd inspirert av Finnmarksviddas jordsmonn.
49-åringen kan imidlertid se langt etter å påvirke hjemstedet sitt gjennom Sametingets folkevalgte: Hun har hverken samisk som hjemmespråk eller foreldre som snakker samisk, med en mor og far som kom til Kautokeino på 50-tallet.
– Jeg føler meg heller ikke som en same. Det er mange som snakker om identitet, men for meg er tilhørighet langt viktigere: Det er noe man må jobbe med selv, men også noe man blir gitt ved å bli inkludert.
Vil utvide kriteriene
Juhls har en klar oppfordring til de samiske politikerne:
– Jeg ønsker at Sametinget ser på muligheten for å inkludere et fjerde kriterium, der man kan sende inn en søknad og redegjøre for hvorfor en synes det er viktig å få stå i manntallet.
Sametinget har ingen planer om å gi stemmehungrige ikke-samer rett til å bestemme.
Foto: TROND ODIN MYHRE JOHANSEN / NRK– Det er ikke noe politisk flertall for å endre kriteriene, kontrer plenumsleder Tom Sottinen på Sametinget.
Ifølge Ap-politikeren ble det i forarbeidet med kriteriene før Sametingets opprettelse i 1989, sett på hvilke personer som har demokratiske rettigheter knyttet til samtingsvalget. Det ble diskutert om man skulle inkludere ektefeller av samer og innflyttere som hadde bodd lenge i samiske områder.
– Man kom fram til at det ville bli en for stor utvidelse av de stemmeberettigede, så det ble rett og slett satt en grense. Sametinget skulle og skal være et felles talerør for samer overfor storsamfunnet, sier Sottinen og legger trykk på ordet «samer».
Langt fram i tid
Han understreker at Sametinget fortsatt er ungt.
– I løpet av en 10-, 20-, 30-årsperiode vil det kanskje være naturlig å se på kriteriene på nytt.
Toril Bakken Kåven, parlamentarisk leder i partiet Nordkalottfolket, fnyser av Sottinens romslige tidshorisont.
Som daglig leder for turistattraksjonen Juhls Sølvsmie i Kautokeino, er Sunniva Juhls en viktig stemme i lokalsamfunnet. Men stemme ved sametingsvalget, får hun ikke.
Foto: THEIS ROKSVÅG PEDERSEN / NRK– Selvfølgelig trenger det ikke ta så lang tid. Det er nok at man får et annet flertall på Sametinget, så kan man helt klart se på det på nytt, svarer hun.
Bakken Kåven mener Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Norske Samers Riksforbund nekter å utvide det samiske begrepet.
– Det er trist at folk som er andre- eller tredjegenerasjons finnmarkinger eller kautokeinoværinger, og som føler sterkt for den samiske kulturen – eller føler seg som samer selv – ikke får lov til å være med.
Kjemper for barna
Dersom Sunniva Juhls ikke får stå i samemanntallet, vil heller ikke hennes barn få denne muligheten.
– De er også født og oppvokst her, så jeg synes dette er ekstra viktig med tanke på dem, sier hun.
For selv om barna snakker samisk, er norsk morsmålet deres; det såkalte «hjemmespråket». Ifølge sameloven kan flere språk tillates, men da må det være snakk om flere morsmål – altså flere hjemmespråk i oppveksten.
– Hvis man i et slikt tilfelle oppfyller det subjektive kravet om hvorvidt man oppfatter seg selv som same, vil man ha mulighet til å melde seg inn, påpeker plenumsleder Tom Sottinen.
Stemmerett eller ei: Sunniva Juhls har ingen planer om å forlate Kautokeino med det første.
– Derfor håper jeg at flere som lever for og i det samiske samfunnet, kan få lov til å involvere seg. Et sterkt, respektert og velfungerende Sameting er viktig for å ivareta samiske forhold i de samiske områdene, avslutter Juhls.
- Les også:
- Les også:
