Russland fortsetter å bygge ut baser nord for det russiske fastlandet, heter det i en ny rapport fra den danske etterretningstjenesten.
Fra basene kan fly kontrollere luftrommet langt ut i Atlanterhavet.
Ifølge rapporten er Russland i stand til å ramme amerikanske hangarskip i Nord-Atlanteren og kritiske militære installasjoner i Arktis.
Det går fram at Russlands militære aktiviteter i Nordområdene ikke er vesentlig endret til tross for landets store tap i Ukraina.
Dette betyr at toktene med ubåter med interkontinentale missiler fortsetter.
Den militære aktiviteten er opprettholdt, selv om mye personell er blitt sendt til Ukraina-krigen, heter det.
Professor ved Institutt for forsvarsstudier Katarzyna Zysk sier at større militære stridskrefter i Arktis fortsatt er en russisk ambisjon.
– Denne ambisjonen er uttrykt av Vladimir Putin og forsvarsminister Sergej Sjojgu. Den er også bekreftet i den nyeste doktrinen. Ambisjonen er også vist i øvelser det siste året, sier Zysk.
Den nye danske etterretningsrapporten som kom like før jul, mener at Russland vil forsøke å øke sine militære styrker i grenseområdene mot Finland og Norge.
Samtidig er Katarzyna Zysk usikker på om Ukraina-krigen vil gjøre at Russland vil være i stand til å gjennomføre sine ambisjoner.
Russisk frykt for amerikansk angrep
Russland frykter et amerikansk overraskelsesangrep med presisjonsvåpen over Nordpolen, heter det i den nye danske etterretningsrapporten.
Den årlige trusselvurderingen mener det er sannsynlig at Russland er bekymret for å kunne forsvare sine ubåter med kjernevåpen i Murmansk-regionen.
Disse ubåtene er en sentral del av Russlands evne til å kunne svare tilbake på et eventuelt amerikansk atomangrep.
Forsker Paal Sigurd Hilde ved Institutt for forsvarsstudier, sier at USA uten tvil har evnen til å gjennomføre et overraskelsesangrep mot Russland fra nord.
– Det mest overraskende vil kunne komme fra ubåter med kryssermissiler, som for eksempel kan skjules i Barentshavet. Men det kan også være langtrekkende kryssermissiler skutt fra amerikanske bombefly flydd fra USA over Nordpolen, sier Hilde.
Han mener at det ikke er overraskende at Russland frykter et overraskelsesangrep fra nord.
– Dette er en evne USA har hatt siden 1980-tallet. Men som er blitt styrket i den senere tid, kanskje særlig med B-2-bombefly som er vanskelig å oppdage på radar, sier Hilde.
Utvidelse av Nato
Dansk etterretningstjeneste har også sett på hva et finsk medlemskap i Nato har å si for Russland.
Sett fra Moskva vil et Nato-angrep mot Russland sannsynligvis komme med en utplassering av større styrker på grensa i Finland, ikke på grensa i Norge.
Ifølge rapporten ser USA på Arktis som en sikkerhetsutfordring. USA vil derfor fortsette sin gradvise oppbygging av militære kapasiteter i nordlige områder.
Kina har langsiktige militærstrategiske interesser i Arktis.
Kina kommer sannsynligvis til å bygge opp en egen evne til å operere militært i Arktis, heter det i den nye danske etterretningsrapporten.