Unge går til krig mot mektige verdensledere i kommentarfelt på sosiale medier. Nå skjer det i kommentarfeltet til instagramkontoer om Putin.
– Da Aleksej Navalnyj ble arrestert, så vi noe av det samme engasjementet på sosiale medier i Russland, sier Johanne Berge Kalsaas.
Hun er stipendiat ved Universitet i Bergen, og forsker på russisk digital kommunikasjon.
– Navalnyj brukte de digitale mediene og fikk de unge til å engasjere seg, både på og utenfor internett, som ble veldig viktig.
Ikke ulikt de norske ungdommene som engasjerer seg i Putins kommentarfelt, hadde ikke alle aksjonistene politiske motiver.
– Det var humor og satire, en type lek og underholdning. De følte kanskje på at de bare måtte delta.
Regnbue-emojies er lite synlig
Demonstrasjonene i 2011/2012, der Navalnyj var en av pådriverne digitalt, var de største siden Sovjetunionens fall, forteller forskeren.
Russland strammet inn muligheten til å ytre seg kritisk.
Berge Kalsaas forteller at regnbuer og emojies er lite synlig i Russland, og at det er vesten mot Russland.
Hun mener det er enkelt å avfeie det som kommer fra vesten som propaganda, fordi de skiller mellom russiskspråklig og engelskspråklig engasjement.
– Det har begrenset påvirkning og blir sett på som en vestlig kuriositet, heller enn en reell maktfaktor.
Tror engasjement kan føre til endring
Morten Jentoft er utenriksjournalist i NRK, og tidligere korrespondent i Russland.
Han mener sosiale medier er viktig for myndighetene i Russland.
– Det brukes bevisst fra myndighetens side, og det oppleves som vanskelig for befolkningen å forstå hva som er sant og ikke.
– Tror du engasjement på sosiale medier kan føre til politiske endringer?
– Ja, så lenge sosiale medier mobiliserer til motstand mot regimet. Myndighetene har prøvd å regulere innholdet, sier Jentoft.
Morten Jentoft er tidligere NRK-korrespondent i Russland.
Foto: Morten Jentoft / NRKFrode Berg-saken i russiske kommentarfelt
Berge Kalsaas undersøkte i fjor hvordan historien om Frode Berg ble fortalt i Russland.
Berg ble arrestert for spionasje i desember 2017. Han ble benådet i november 2019, etter nesten to år i russisk fengsel.
– På offisielt hold var det lite debatt om saken. De var tause og holdt mye hemmelig, sier hun.
Myndighetene og de statskontrollerte mediene ønsker heller å informere, enn å gå i dialog. Informasjonsflyten er ovenfra og ned, sier hun.
Hun ser at et sentralt tema i Frode Berg-saken, og saker om Norge generelt, er propaganda og informasjonskrig.
– Det blir en tilspisset debatt, og en sterk opplevelse av at dette er en informasjonskrig som brukerne selv må være med å kjempe.
Jobber med å forsvare ytringsfriheten internasjonalt
Norges utenriksminister, Anniken Huitfeldt (Ap), skriver i en e-post til NRK at det er helt nødvendig å utveksle meninger og ideer for å påvirke samfunnsutviklingen.
– Norge jobber for å forsvare ytringsfriheten internasjonalt, med en egen strategi for ytringsfrihet. Vi skal bidra til å sikre digital tilgang og ferdigheter, og jobbe for at alle har mulighet til å ytre seg uten frykt for hevnaksjoner og trusler.
Huitfeldt understreker at å forebygge hatefulle ytringer på nett er en viktig del av arbeidet.
Huitfeldt setter pris på at folk engasjerer seg, og mener det viktig og bra at unge bruker ytringsfriheten og deltar i samfunnsdebatten.
Foto: Svein Sundsdal / NRKHei!
Har du noen tanker om denne saken? Eller andre saker om politikk på sosiale medier?
Send meg gjerne en epost.
