«Jævla hore, sett deg ned på kne»: Russepappa forsvarer grove russelåter

«Bounce opp og ned, jævla hore, sett deg ned på kne før jeg slår deg ned, jeg vil se deg miste det helt, miste det helt.»

Slik starter en russelåt som er bestilt av en guttegjeng ved Alta videregående skole. NRK kjenner til at låten har fått flere til å sette kaffen i vrangstrupen, og teksten er tatt opp internt av en av lærerne på skolen.

• Hør deler av russelåten her:

Sunget om sex til alle tider

Guttene som har kjøpt og fått låten laget spesielt til russefeiringa, ønsker ikke å bli intervjuet av NRK.

Faren til en av guttene, Peter De Jong, tar imidlertid både guttene og musikken i forsvar. Han mener artister til alle tider har sunget om sex og narkotika.

– Vi hadde også låter som omhandlet sex and drugs and rock and roll. Og når Rod Stewart synger «Spread your wings and let me come inside» og fortsetter med «Don't say a word my virgin child, just let your inhibitions run wild, the secret is about to unfold», så er det jo det samme, sier han.

– Dessuten er det jo beaten som er viktig for guttene, og ikke teksten, sier De Jong.

En som ikke synes dagens russelåter er verken morsomme eller harmløse er June Holm. Hun er kommunikasjonsansvarlig for Dixi, ressurssenter for voldtektsutsatte.

30-åringen ble selv voldtatt på en russetilstelning da hun var 18 år.

– Låten starter med å normalisere voldtekt og vitner om et uhorvelig kvinnesyn, sier Holm.

– Det er en veldig, veldig farlig trend, som bidrar til å skape veldig dårlige holdninger og verdier, og ikke minst fordommer mot kvinner og jenter, sier hun.

De siste årene har provoserende russelåter kommet på løpende bånd.

I 2019 skrev DJ Pøssycat, en låt der en verselinje går som følger: «Voldtekt er bra, ja det gjør meg så glad.»

Ifølge Dagbladet ble låten fjernet fra Spotify etter ønske fra elevene som hadde bestilt den. DJ Pøssycat har i ettertid sagt at låten «var en feiltakelse».

For å skape god stemning

– Dette er sanger som lages kun for å lage god stemning for ungdom som vil feste. Vi lever i et samfunn med kvinnelig statsminister, og ingen av oss har noe nedverdigende syn på kvinner, sier Emil W. Jensen, russepresident i Alta.

Ifølge Jensen blir ikke jentene synlig såret av tekstene.

– Ofte er det jentene som synger høyest med når låtene spilles. Man skal passe seg for å la seg krenke på vegne av andre. Så lenge man ikke oppfordrer til lovbrudd, må man få lov å spille det man vil, sier han.

– Er det ikke lovbrudd når man ber en dame gå ned på kne, ellers vil hun bli slått ned?

– Jeg vil ikke kommentere innholdet i en enkelt sang. Som sagt handler dette om å ha det gøy, og russetida har aldri ment å være politisk korrekt.

– Kunne man laget god stemning dersom tekstene hadde et annet innhold?

– Det er noe med at det blir ekstra skøy når det er på kanten. Og jentene er ikke bedre. De spiller låter som handler om at hvis du har liten pikk, så får du ikke være med. Men det er det ingen som snakker om, sier Jensen.

NRK har forsøkt å få noen av årets russejenter i Alta til å kommentere hva de synes om russelåtene. Jentene ønsker ikke å si noe offentlig «i frykt for å lage dårlig stemning».

På spørsmål til en av jentene om de spiller russelåter som krenker gutter, sier jenta at dette ikke er noe hun kjenner til.

Skyver på grensene

June Holm i Dixi sier statistikken viser at seksuell krenkende adferd, vold og overgrep er en økende trend. Kvinneundertrykkende tekster som underholdning bidrar til å forskyve grenser, mener hun.

– Mange vet ikke engang at de har begått et overgrep før de blir anmeldt.

Et budskap på norsk slår hardere, og det bidrar samtidig til at også yngre gutter forstår innholdet, mener Holm.

– Vi må slutte å si at «gutter er gutter» og at dette er underholdning. I stedet for å bagatellisere denne type holdninger, bør man ta problematikken på alvor, sier hun.

Peter De Jong mener at 18 års oppdragelse ikke endrer seg på grunn av én sang. Han mener det blir for drøyt å tro at russelåter kan føre til voldtekt.

– Dette er bare ord i en sang. At noen går ut og voldtar noen etterpå, det tror jeg ikke, sier han.

Tar stemninga på samfunnet

Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved UIT, Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun sier at der noen mener at dette er langt over grensa, ser andre tekstene i sammenheng med annen populærkultur.

Selv om det er komplekst, mener hun at grove russelåter ikke er uproblematiske.

– Jeg tror ikke man kan si at det fører direkte til overgrep. Men det er helt åpenbart at slik språkbruk er med på å skape en opplevelse av ikke-likeverd. At jenter skal underkaste seg og være med på notene, sier språkforskeren.

Hun sier at det ikke bare handler om den ene sangen isolert sett.

– Hvis denne ene sangen tar stemninga på hvordan ungdom har det og prater med hverandre, så vil det være et uttrykk for noe som er mer vanlig, sier Sollid.

Snille gutter rives med

June Holm tror de fleste russegutter er snille og ordentlige, men at de blir bundet av en kultur som oppstår idet de tar russedrakta på.

– Det som er synd er jo at skikkelige gutter, som ikke har det farlige kvinnesynet blir satt i bås, sier Holm.

Hun savner et oppgjør fra guttas side.

– Jeg håper man i fremtida kan se mer av disse guttene og mennene som tør å stå rakrygget og si at dette ikke er greit, og at disse verdiene ikke hører hjemme noe sted, sier Holm.

• Lyden av guttastemning
• Henriette tør å være den «kjipe» mammaen – og det kan lønne seg mener fagfolk