Ungdommens blikk

Jeg syklet forbi en ungdomsskole på vei til jobb, og observerte alle de nye ungdommene ved starten av skoleåret.

De gikk sammen – alle med hodet ned i skjermen. Kroppene virket passive, nesten forknytte – som om de lukket seg mer enn de åpnet seg for hverandre.

I en tid der de egentlig skulle løfte blikket, møte hverandres øyne, smile, være sjenerte, flørte og bli kjent, var fokuset fanget av skjermen.

Dette bildet speiler en utvikling vi som behandlere, lærere og foreldre stadig observerer: Ungdom i dag vokser opp i en tid hvor skjermen gir både fellesskap og underholdning – men også stjeler mulighetene til å trene på det viktigste: å være sosiale vesener.

Når skjermen blir speilet

Ungdom ser seg selv gjennom selfies, filtre og likes. Denne speilingen er ofte nådeløs og uekte. I stedet for å oppleve seg selv i ekte møter, sammenligner de seg med uoppnåelige idealer.

Resultatet kan bli et sårbart selvbilde, lav selvfølelse og en kropp som aldri føles god nok.

Når blikket uteblir

Når ungdom ikke møter hverandres blikk og ansiktsuttrykk, mister de noe grunnleggende:

Speilingen forsvinner – uten reaksjoner fra andre, blir selvbildet skjørere.
Empati svekkes – evnen til å tolke følelser og stemninger trenes dårligere.
Tryggheten reduseres – blikkontakt og smil skaper nærhet.
Kroppen tar over – usikkerhet uten sosiale ledetråder gir uro, spenninger og forknytt kroppsspråk.

Dette er erfaringer ingen skjerm kan gi – de må leves i møte med andre.

Preges av stress

I klinikken møter jeg stadig unge som strever i sosiale settinger. Mange beskriver ubehag i møte med andre, eller at det føles tryggere å kommunisere på skjerm enn ansikt til ansikt.

Kroppsspråket gjenspeiler dette: skuldre trukket opp, stramme kjever, et lukket blikk, en kropp som virker forknytt.

Samtidig henger dette ofte sammen med hodepine, søvnproblemer, uro og muskelspenninger. Kroppen bærer preg av stress, i en fase av livet der ungdom egentlig skulle bygge selvtillit og vitalitet.

Syn og sanser

Også synet blir påvirket negativt. Vi er skapt for å se i bevegelse og på avstand – ikke låst til en skjerm på nært hold. Mange unge opplever anstrengte øyne, hodepine og uro som følge av ensidig skjermbruk.

Robust psykisk helse skapes ikke i isolasjon – og heller ikke gjennom en skjerm. Den bygges gjennom ekte møter, bevegelse, lek, blikk og berøring. Sansene er grunnmuren vi bygger selvfølelse og trygghet på.

En tanke til slutt

10. oktober markeres verdensdagen for psykisk helse. Temaet i år handler om å styrke vår psykiske beredskap. Å bygge robuste mennesker og fellesskap som tåler motgang.

Kanskje vi nettopp denne dagen skulle hatt en felles øvelse: Løft blikket, smil og si hei.

En enkel gest, men kanskje akkurat den påminnelsen vi trenger – om at ekte kontakt er noe ingen skjerm kan erstatte.