UiT-student Sofie Ekeli Klingan fra Holmestrand studerer samfunnssikkerhet og miljø.
I studentkollektivet har hun et beredskapslager med mat og vann.
– Men jeg har ikke en ekstern varmekilde. Der kommer jeg til kort, sier hun.
Siden 2018 har anbefalinga vært at alle skal ha et beredskapslager av mat, vann og andre nødvendigheter som holder i tre døgn.
Denne uka utvidet Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) anbefaling til ei uke.
Klingan tror hun har nok vann og mat om det blir ei krise. Men vinterkulda gjør henne usikker.
– Det at jeg ikke har en ekstern varmekilde er bekymringsfullt. Det gjør at jeg er mer utsatt.
Det fortalte hun i Helgemorgen søndag morgen.
Mangler også oppvarmingsalternativ
En annen som ble bevisst og begynte å ta beredskapsanbefalingene på alvor i fjor, er komiker Christer Torjusen.
Komiker Christer Torjussen prøver å ha et beredskapslager for seg og familien.
Foto: Odd Henry Lindtner / NRKHan sier at familien skulle klart seg ei uke.
– Jeg har greit med vann og noen tørrvarer. Men det spørs hvor lenge poser med vaffelmiks holder oss i live.
Torjussen innrømmer at det å opprettholde lageret ikke har gått så bra. Og han har samme mangel som studenten.
– Jeg har heller ikke noe å varme opp maten med. I ei krise må man kunne hjelpe seg selv, så jeg har mye jeg trenger å oppgradere, sier Torjussen.
– Befolkninga en del av beredskapen
Direktøren for DSB, Elisabeth Sørbøe Aarsæther, sier de skjønner bekymringa for oppvarming av mat.
– Det er ei bekymring som det kan gjøres noe med. Det viktigste er at man vet hva man har og hva man mangler, sier hun.
Et beredskapslageret med kun tørrmat kan være ei løsning.
Direktøren for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Elisabeth Sørbøe Aarsæther.
Foto: Philip HofgaardAarsæther forklarer at den nye anbefalinga handler om at befolkninga er en del av landets beredskap.
Hun sier at før var det selvsagt for befolkninga å ha egne lager. De var med det en del av beredskapskjeden.
Men de siste tiårene har folk fått en avstand til den tankegangen.
– Nå hever vi flagget. Til sammen blir beredskapen i Norge nå veldig mye bedre, sier DSB-direktøren.
Utfordring med lagring
Studenten Klingan tror mange studenter vil ha problemer med lagringsplass for et beredskapslager for ei uke.
– Det er ei endring å gå fra til 9 liter til 21 liter vann per person. I et studentkollektiv hvor det er trangt fra før av, kan det bli plassmangel.
Klingan sier at høye matpriser også gjør det vanskelig.
– Jeg tror det er studenter som ser på det som ei utfordring. Jeg tror økninga kan være litt skremmende.
Dette er noen av tingene DSB anbefaler befolkninga å ha på lager.
Foto: DSBDSB-direktøren medgir at lagring av vann er den største bekymringa også de har. Aarsæther sier at de ønsker å øke folks bevissthet rundt beredskapslager.
Hun foreslår at flere kan gå sammen om dette.
– Vi kan være beredskapsvenner med hverandre. Vi kan sjekke om det er noen vi kjenner som har lagringsmulighet for vann eller ei seng å låne ut hvis noe skulle skje. Vi vil gjerne ha den samtalen i gang i studentfellesskap og på arbeidsplasser.
Hvor fjern er drømmen om Mars? Kan Europa leve uten USA? Og hvor viktig er det med desentraliserte studier? Vi ser også på den dystre statistikken bak økende dødstall på norske veier.
