I løpet av de siste tretti årene har havisen i Arktis forandret seg drastisk, og minket både i utstrekning og i tykkelse.
Stadig rekordlave forekomster av havis i nord forteller oss at kloden vår nærmer seg et klimavippepunkt. Havisen i Arktis smelter i akselererende fart, mye raskere enn hva klimamodellene har kunnet framskrive.
Satellitten CryoSat er en viktig ressurs for å spore klimaendringer. Nå viser den at havisen i Arktis er svært lav for november å være, like lav som rekorden i 2011 og 2012.
Vanligvis vokser isen med 161 kubikk-kilometer hver dag der oppe i november, men i år har den bare økt 139 kubikk-kilometer, altså ti prosent lavere enn vanlig.
– Det totale isvolumet er anslått å være 10.500 kilometer kubikk i slutten av måneden, skriver ESA.
Klima lik fastlandet
Professor og forskningsleder om havets rolle i klima, Tor Eldevik på Bjerknessenteret.
Foto: Astrid Rommetveit / NRKProfessor og forskningsleder på Bjerknessenteret, Tor Eldevik, ser en klar tendens mot mindre is i Arktis, og spesielt Barentshavet.
– Vi ser et tydelig eksempel på Svalbard, som jo ikke flytter på seg. Grunnen til at de nå opplever rekord på rekord er at de bokstavelig talt har kommet ut av isen. De er innhyllet i siste rest av Golfstrømmens nordligste gren, og får dermed et klima som minner mer om Fastlands-Norge enn arktisk klima.
Hvis vi over den langsiktig trenden får en sterk svingning mot mer is, havner Svalbard inn i isen igjen, og kan igjen få de snøforholdene og frosten en har vært vant til.
Kulde og varme kriger
Eldevik omtaler utviklingen de siste 40 årene som spesiell. De naturlige svingningene i Arktis, for eksempel forårsaket av hvor langt mot nord Golfstrømmen strekker seg fra et år til det neste, og den globale oppvarmingen har begge hatt stor innvirkning på havisen.
Det atlantiske og iskalde vannet fra polhavet kriger mot hverandre. Jo lengre det atlantiske vannet får strekt seg før det har mistet varmen, jo mindre fryser isen, forklarer forskeren.
– Men det fryser til jevnt og trutt i Arktis nå, og det er for tidlig å konkludere hva som blir status denne vinteren. Men framtidsutsikten på sommeren er uansett dyster, konkluderer Eldevik.
Isen mer komprimert
Men selv om det er rekordlite havis, har isen i år vært tykkere enn de fleste andre år, viser en oversikt fra det amerikanske datasenteret for snø og is. Tykkere is kan oppstå hvis smeltingen er lavere, eller hvis snø- og iskomprimeringen er høyere.
– Selv om havisen vanligvis vokser raskt etter september, har årets vekst vært langt tregere enn vi forventer. Sannsynligvis fordi denne vinteren har vært varmere enn normalt i Arktis, sier Rachel Tilling ved Storbritannias senter for Polar overvåkning til ESA.
