– Selv med en kald desember ser det ut til at får vi en ny, solid varmerekord siden målingene startet i 1899, sier klimaforsker Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt.
Gjennomsnittsgraden for hele året ligger an til å bli ca. null grader på Svalbard lufthavn.
– Det er to hele grader høyere enn forrige rekord i 2006. Vanligvis snakker vi om tideler, understreker forskeren.
- Les også:
Permafrost
Helt ferske målinger viser at varmerekorden i lufta også har store konsekvenser for permafrosten.
Om sommeren tiner det øverste jordlaget over permafrosten.
– Nå er det målt den største tinedybden noensinne, sier Isaksen.
– Oppvarmingen av permafrosten er størst nær overflaten, men som følge av den kraftige temperaturstigningen i lufta registrerer vi nå oppvarming helt ned til 80 meter, sier han.
Klimaendringene merkes godt på Svalbard. Flere boliger i Longyearbyen ble evakuert på grunn av fare for store nedbørsmengder tidligere i november. Ifølge klimaeksperter vil høye temperaturer og mer nedbør gi flere utfordringer, blant annet strørre skredfare.
Foto: Torgeir Prytz / NTB scanpixØkt skredfare
På grunn av den milde høsten har ikke bakken frosset til som normalt i september.
– Først i begynnelsen av november frøs bakken, og selv nå i november har det meste av nedbøren kommet som regn på Svalbard, sier Isaksen.
Forskeren understreker at hvis tinedybden øker dramatisk i årene som kommer, vil det få betydning for all infrastruktur, både bebyggelse, veier og vannledninger.
Geolog Odd-Arne Mikkelsen i NVE bekrefter at opptining av permafrost og høyere temperaturer i kombinasjon med økt nedbør øker faren for jord- og flomskred.
– Tidligere denne måneden så vi et eksempel på det. En ekstremnedbørsperiode utløste jord- og flomskred sier Mikkelsen, som er på Svalbard for å informere befolkningen om lokal snøskredvarsling for vinteren.
Etter den store skredulykken i desember i fjor har NVE tatt ansvar for varslingen i år.
– Når det blir varmere og våtere får vi nye utfordringer. Regn på snø gir umiddelbart større fare for snøskred, sier han.
Mindre isdannelse
De høye temperaturene har også konsekvenser for sjøisdannelsen i Arktis.
Isaksen forteller at sjøisen normalt skal fryse til ganske raskt i november, men at store områder av Barentshavet og Karahavet i år fortsatt er isfritt.
– På denne tiden i november har det siden målingene begynte på slutten av 70-tallet aldri vært registrert så lite is, sier Isaksen.
