Hopp til innhold

Fant rekordmange plastbiter i magen til fugleunge

Forskere fant over 400 plastbiter i magen til en havhest-unge på Svalbard. Over en tredjedel av fuglene som ble undersøkt, hadde over 100 plastbiter i magen.

En åpnet mage til en havhestunge.

En åpnet mage til en havhest-unge.

Foto: France Collard, NIVA

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Alle havhest-ungene vi undersøkte hadde plast i magen. Det var veldig nedslående, sier miljøgiftforsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Over flere år har han og kolleger undersøkt plast i havhester fra Kongsfjorden på vestkysten av Spitsbergen.

Sist høst gjorde de en studie av 15 havhest-unger, og fant at alle hadde plast i seg.

I en enkelt fugleunge fant de 424 plastbiter i magen. Det er et rekordstort funn, ifølge forskeren. I fem andre havhest-unger fant de over 100 plastbiter.

De vokse fuglene er i underkant av 50 centimeter lange og veier mellom 450 gram og et kilo.

Det var Svalbardposten som omtalte saken først.

Plastbitene, sortert for analyse.

Plastbitene, sortert for analyse.

Foto: Andre Marhaug

Blir færre

Gabrielsen forteller at de har sett en nedgang i bestanden av havhester på Bjørnøya. Den samme tendensen er dokumentert i andre områder i Arktis.

Fuglene er avhengig av å bygge opp fett i kroppen før vinteren for å kunne klare seg. Foreløpige analyser tyder på at havhest-unger som hadde mye plast i magen, var de som hadde minst fett på kroppen.

Dette kan tyde på at de ikke får i seg næringen de trenger for å møte vinteren, sier Gabrielsen.

– Havhesten er den art på den nordlige halvkule som er særlig berørt av plastforurensningen. I årene som kommer tror jeg vi vil se flere døde havhester i Svalbard-området, sier forskeren.

Geir Wing Gabrielsen

Geir Wing Gabrielsen er miljøgiftforsker ved Norsk Polarinstitutt.

Foto: Petter Strøm / Petter Strøm/NRK

Med så mye plast i magen blir det vanskelig å fordøye maten for fuglene.

– Plasten skader magesekken og tarmen til disse havhest-ungene, sier Gabrielsen.

– Hvordan får ungene i seg så mye plast?

– De voksne havhestene er ute på havet og henter mat fra havoverflaten. Når de kommer tilbake til reiret så gulper de opp maten til ungene.

På den måten fylles fugleungemagene med plast, mens de voksne får tømt seg.

Havhest-unge på sjøen i Kongsfjorden.

Havhest-unge på sjøen i Kongsfjorden.

Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt /

Kan stamme fra fiskeri

– Det er bekymringsfullt at ungfugler starter livet med mye plast i magen.

Det sier Eivind Farmen, sjefingeniør i Miljødirektoratet.

Han har sett den samme tendensen som undersøkelsen fra Polarinstituttet viser.

Miljødirektoratet overvåker plastinnhold i magene på havhest langt norskekysten, og også de ser at noen fugler har mange plastfragmenter i seg.

– Havhest er spesielt utsatt fordi den spiser mesteparten av maten sin fra havoverflaten. Det er ofte der plastpartikler flyter rundt. Den tror det er mat, og spiser det. I tillegg har den en magesekk som gjør at plasten hoper seg opp, sier Farmen.

Eivind Farmen, Miljødirektoratet
Foto: privat

– Hvor kommer denne plasten fra?

– Det er vanskelig å si. Dette er plastbiter som er større enn en halv millimeter, og de kan flytte langt på seg med havstrømmene. Men det stammer fra større plastsøppel, som er brutt ned i mindre biter av bølger, vær og vind.

Farmen forteller at det meste av søppelet som ligger på strendene kan knyttes til fiskerinæringen.

– Det er sannsynlig at det er en betydelig kilde til plasten som spres, men det er vanskelig å vite sikkert når du bare har en bitte liten plastbit, som dessuten har ligget i magesekken på en fugl en stund.

Farmen i Miljødirektoratet forteller at de nå ser indikasjoner på at mengden plast i havhestene er i ferd med å gå ned, særlig i de nordligste områdene av nordøst-Atlanteren.

Han er likevel bekymret for plastforurensningen.

– Vi vet at plast finnes i miljøet veldig lenge, og at den kan inneholde stoffer som kan være skadelig, sier Farmen.

Han oppfordrer alle til å bidra til at plasten ikke kommer ut i naturen i utgangspunktet, og til å bidra med å plukke søppel og rydde strendene.

– Det vil fjerne tilførselen av noen av disse plastbitene.

Voksne havhester i Kongsfjorden.

Voksne havhester i Kongsfjorden.

Foto: Geir Wing Gabrielsen, Norsk Polarinstitutt /

Frykter hormonforstyrrelser

Studien fra Polarinstituttet viser at alle havhest-unger de undersøkte overgikk grenseverdien som er satt for effekter av plast i sjøfugler.

Gabrielsen er bekymret for at stoffene som brukes i plastproduksjonen kan overføres fra plasten i magen til blodet og organene til fuglene, og føre til hormonforstyrrelser.

De frykter særlig at tyroidhormonet påvirkes. Dette hormonet er viktig for at fuglene skal klare å holde varmebalansen.

I mer enn 40 år har Gabrielsen forsket på Svalbard.

Allerede på 80-tallet ble det funnet noen få plastbiter i magene til havhester på Svalbard. I en undersøkelse gjennomført i 2013 hadde mer enn 80 prosent av voksne havhester plast i magen, i gjennomsnitt 15 plastbiter per fugl.

– Siden har vi gjort flere undersøkelser, hvor vi har blant annet hatt fokus på unge havhester. Vi ser at det er de som har mest plast i magene.