Plastring boret seg i fisk og deformerte musklene: – Veldig smertefullt

I Munkelva, i Øst-Finnmark, er flere titalls mennesker i gang med å ta ut den uønskede pukkellaksen fra elva.

Sunnmøringen Knut-Harald Reite (26) har kjørt 1400 km fra Steinkjer for å være med.

– Her er vi jo i selve episenteret, sier Reite.

Etter én uke i elva, ble han møtt med dette synet:

– Jeg tenkte «oi, her er det noen som har hatt en ganske ekkel oppvekst».

Tilfeldig offer

Plastringen ser ut til å være en sikringsring, opprinnelig fra toppen av en plastkanne, ifølge kildene NRK har pratet med.

Forskere har sett tilfeller hvor havskilpadder, sel, delfiner og fugl har festet seg til slike gjenstander tidligere – sjelden fisk.

– At det ble nettopp denne pukkellaksen var helt tilfeldig.

Det sier Paul Eric Aspholm, forsker ved Nibio Svanhovd, som har brukt de siste dagene på å studere skadene nærmere.

– Fisken matchet akkurat størrelsen på plastringen. Dette skjedde på havet for hvert fall én, kanskje to, måneder siden. Vi ser at det er en viss deformasjon av muskler og strukturer i fisken, som tyder på at det var så lenge siden.

Aspholm forteller at plastringen først festet seg på ryggfinnen. Fisken har deretter vokst, og beltet har strammet seg rundt den.

Etter det har taggene rundt plastringen boret inn i skinnet og inn i muskulaturen på fisken.

– Hvordan hadde dette føltes ut på et menneske?

– For et menneske hadde dette vært veldig smertefullt. Et åpent sår som det står noe i, og som beveger seg hver gang du beveger deg.

Basert på tidligere undersøkelser fra Nibio, kan Aspholm konstatere at det er store mengder plast i Barentshavet.

Toppen av isfjellet

Bildene ble også presentert for Bjørn Einar Grøsvik, forsker på Fremmed- og smittestoff ved Havforskningsinstituttet.

Han tror også fisken har hatt plastringen rundt seg over lengre tid.

– Dette har nok ført til et sterkt ubehag for fisken, gitt den stressreaksjoner, samt redusert veksten og økt sannsynlighet for sykdom og død.

Grøsvik sier at bildene er enda en påminning om at plast som ender opp i naturen kan få negative konsekvenser for dyrelivet.

– Hvor vanlig er dette?

– Det er få tilfeller vi klarer å oppdage. I de aller fleste tilfeller dør de en stille død ute i naturen. Vi ser bare toppen av isfjellet.

Blir ikke overrasket

Tilbake i elven går jobben som røkter av laksefellen videre for Knut-Harald Reite.

– Jeg har lyst til å si at det var en overraskelse, men egentlig ikke. Jeg forventet ikke at det skulle skje.

Nå skal Reite jobbe for Sør-Varanger jeger- og fiskerforbund frem til august, før han drar tilbake til Steinkjer i høst for å studere naturforvaltning.

Han tror ikke dette blir siste fisken han ser plaget av plast i sommer.