Redere frykter stans i fisket, ikke at Russland skroter fiskeriavtalen

– Det har blitt svært vanskelig å få tak i utstyr. Fartøyet ble bygd i Norge i 2000.

Det sier Sergej Tsyganov, direktør i det russiske fiskebåtrederiet «Saami». Han peker på tråleren som i mai ble tatt på land ved Kimek i Kirkenes.

I midten av mai var det slutt på alminnelig vedlikehold av russiske fiskefartøy i Norge. Det skaper vansker for rederne.

I mange år har russiske rederi kjøpt brukte fiskefartøy i Norge og fått utført vedlikehold ved norske verft.

Sanksjonene mot Russland etter krigsutbruddet i Ukraina gjør at russiske fiskefartøy nå kun kan anløpe tre norske havner, Tromsø, Båtsfjord og Kirkenes. Der kan de lande fisk, skaffe proviant, ta ombord drivstoff og bytte mannskap.

Det kan også utføres nødreparasjoner, men ikke lenger vanlig vedlikehold.

Nå er flere russiske fiskefartøy til reparasjon og vedlikehold ved norske verft. Blant annet er tråleren «Saami» hos Kimek i Kirkenes. Men Kimek får ikke fullføre arbeidet.

Resten av Europa har stengt de russiske fiskefartøyene ute. Men regjeringen tillater anløp i de tre havnene for å opprettholde det norsk-russiske fiskerisamarbeidet. Den første avtalen ble undertegnet i 1976 og fornyes årlig.

For første gang har russiske fiskebåtredere latt seg intervjue av norsk media om situasjonen som har oppstått.

– Fiske uten vedlikehold

De tror ikke at Russland sier opp fiskeriavtalen med Norge.

– Det hjelper ingen. Det var vanskelig å få avtalen på plass, både for den norske siden og fra vår side, sier Tsyganov.

Generaldirektøren i Murman Seafood, Vladimir Khizjnjakov, er enig med rederkollegaen sin. Men han er også bekymret for egen bearbeiding av fisk i Murmansk dersom fartøyene ikke vedlikeholdes.

– Vi skal lete etter utveier og gjøre det som er mulig. Vi kan få utført noe vedlikehold i Murmansk, kanskje.

– Dersom vi ikke finnen en løsning fortsetter vi å fiske uten vedlikehold, sier Khizjnjakov.

I Nordvest-Russland er det to verft som kan reparere tråleren «Saami». Begge har fulle ordrebøker i flere år framover. Fiskebåtrederen beskriver det som en svært krevende sak.

– Det er svært vanskelig. Dersom vi ikke får reparert fartøyet her, vet jeg ikke hva vi skal gjøre, sier Tsyganov.

– Blir ikke krise over natten

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), Anne-Kristin Jørgensen, sier at det har gått en alarm i Russland og flere som sier at man må gjøre noe med kapasiteten hos verftene i Nordvest-Russland.

– Ellers kan det være båter som ikke kommer seg ut på fiske.

Jørgensen forklarer at verftskapasiteten i Russland har blitt bygget ned helt siden Sovjetunionen gikk i oppløsning, da flere og flere gikk til utenlandske verft for reparasjoner og vedlikehold.

– Til dels er det også et spørsmål om teknisk kompetanse og hvilket utstyr verftene kan levere.

Mye av utstyret om bord i båtene er kjøpt og montert i Norge. Hun tror ikke at det vil være mulig for russiske verft å få tak i dette utstyret i stor skala.

– Men man kjenner til at andre ting som sanksjoner gjør det vanskelig å skaffe, har kommet inn via tredjeland i noen tilfeller.

Hun mener at det er en rimelig vurdering av de russiske rederne å frykte stans i fiske mer enn at Russland sier opp fiskeriavtalen. Det i tråd med uttalelser som pressetalskvinne Maria Zakharova i det russiske utenriksdepartementet har kommet med tidligere.

Jørgensen mener dog at det kan ta lang tid før russerne faktisk må stanse fisket i Barentshavet.

– Det er ikke snakk om at hele flåten blir liggende i opplag over natten.

Hun sier at enkelte rederier vil få problemer, men at de da kan leie ut fiskekvoten sin til andre.

– For næringen som helhet tror jeg ikke at det blir akutt krise, oppsummerer Jørgensen.