Nye arbeidsplasser står i fare i Øst-Finnmark:– Det vil bety ytterligere fraflytting

Sydvaranger Gruve gikk konkurs i 2015. Torsdag i forrige uke meldte Kimek om masseoppsigelser. Dagen etter meldte Barents Skipsservice i Båtsfjord om mulig permittering.

Begge er en konsekvens av sanksjonene mot Russland.

Dermed kan over 80 personer miste jobben i Sør-Varanger og Båtsfjord på kort tid.

Nå varsler også Skatteetaten omorganisering og kutt i antall stillinger.

Det kan få konsekvenser for innkreveren i Sør-Varanger som i dag sysselsetter rundt 140 personer. Med kommunens knappe 10.000 innbyggere, blir innkrevingssentralen ved Bjørnevatn sett på som en hjørnesteinsbedrift.

Varselet om nedbemanning skaper derfor uro blant lokale aktører, for nå risikerer Øst-Finnmark enda mer fraflytting.

– Ja, det er alvorlig

1100 ansatte skal etter planen bli til 600. Det er Skatteetatens målsetting. «Fremtidens innkreving» heter prosjektet: Innkrevingsdivisjonen skal digitaliseres og effektiviseres.

Kuttene vil skje nasjonalt frem mot 2028. Per nå er det ikke bestemt hvilke kontor som skal nedbemannes.

Men LO leder i Troms og Finnmark, Bjørn Johansen, mener det er sannsynlig at en ytterligere nedbemanning vil skje nettopp ved Bjørnevatn.

Han frykter at kontoret vil halveres fra de en gang 160 ansatte.

– Det vil jo bety ytterligere fraflytting og et svekket tilbud her. Både med tanke på arbeidsplasser og variasjon av arbeidsplasser. Så, ja, det er alvorlig.

Snøballeffekten

Kontoret i Bjørnevatn ble etablert på 90-tallet for å stanse fraflytting etter at Sydvaranger Gruve ble statlig avviklet. Dette tiltaket kan være i fare, nå som Skatteetaten skal omorganiseres.

– Prosjektet gir grunn til bekymring.

Det sier Tor Petter Hågenes, tillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og seniorrådgiver på kontoret ved Bjørnevatn.

– Hvis vi sier at 50 personer blir borte, så har de både samboere og barn som forsvinner. Da lider idrettslag, næringslivet og organisasjoner ellers. Det blir en snøball som ruller ut i resten av samfunnet.

I 2018 ble NAV innkreving, som bedriften het da, omorganisert til en del av Skatteetaten. I praksis betød det 20 mindre arbeidsplasser for Bjørnevatn-kontoret.

Stemningen inne på kontoret er god, forteller Hågenes. Der skjer omorganiseringen gradvis. Ingen vil bli sagt opp. Men ansatte som pensjonerer seg eller bytter bedrift blir ikke erstattet.

– Siden kontoret gikk over til Skatteetaten har vi sakte gått ned i antall ansatte, år for år.

Usikkerhet innad

Skatteetaten svarer ikke NRK på hvordan denne nedbemanningen vil fordeles.

Cecilie Solum, divisjonsdirektør i Skatteetaten innkreving, forklarer heller at dette er en del av et større statlig prosjekt.

– Fremtidens innkreving handler først og fremst om å gjøre det enklere for brukerne, men det handler også om å gjøre Skatteetatens arbeid mer effektivt, og det vil igjen påvirke hvor mange ansatte som er nødvendig for å utføre jobben.

Det er fortsatt mye usikkerhet knyttet til omorganiseringen.

– Vil Skatteetaten ta hensyn til lokalsamfunnet i Sør-Varanger, når de ser på hvor stillingene skal kuttes?

– Skatteetaten har et sterkt fagmiljø i Bjørnevatn, og det finnes ingen planer for å endre på dette, svarer Solum.

– I dag har vi kontor på 57 forskjellige steder i Norge, med en variasjon i oppgaver, og disse skal bemannes med rett kompetanse fortløpende. Skatteetaten har ingen planer om endringer i dagens kontorstruktur.

Krysser fingrene for alternativer

LO-leder Bjørn Johansen, sammen med ordførerkandidat i Sør-Varanger Guro Brandshaug (Ap), håper Skatteetaten kan få til alternativer til ytterligere nedbemanning.

– For å sikre bosetting i Sør-Varanger så trenger vi flere private arbeidsplasser, og vi trenger ikke minst å opprettholde de statlige arbeidsplassene som vi allerede har, sier Brandshaug.

Både Johansen og Brandshaug håper at kontoret kan kunne tilføres nye arbeidsplasser.

– Digitalisering og effektivisering av offentlig sektor er viktig for å opprettholde en velfungerende velferdsstat. Det må likevel ikke gå på bekostning av statlige arbeidsplasser i distriktene, sier Brandshaug.

– Alternativet kan jo være å tilføre bedriften her andre oppgaver, så vi får beholde de ansatte, sier Johansen.