Lang ventetid på akutthjelp øker faren for bruk av tvang

Når psykisk syke pasienter må vente lenge på ambulansefly, øker risikoen for bruk av tvang og fysisk makt. Det er uverdig for pasientene og utfordrende for personell, mener Helsetilsynet.

Anne-Grethe Terjesen

PSYKISK SYKDOM NEDPRIORITERES: Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen mener politikerne taler med to tunger når de sier at psykisk helse skal prioriteres.

Foto: Torbjørn Tanberg / NRK

Psykotiske pasienter som stikker av fra legevakta. Pasienter som truer med våpen. Behov for tvangsmedisinering, spyttmasker eller håndjern. Stripsing av pasienters føtter.

Legevakta i Vesterålen må håndtere mange situasjoner mens psykisk syke pasienter som skal tvangsinnlegges, venter på ambulansefly.

– Det jeg synes er skremmende er at man allerede i 2007 slo fast at psykisk og fysisk helse i akutte kriser skulle prioriteres likt. Det er helt åpenbart at de som har en alvorlig psykisk lidelse nedprioriteres, sier Anne-Grethe Terjesen.

Hun er fagleder i Pårørendealliansen, en paraplyorganisasjon for alle pårørendegrupper i Norge.

Mandag la Helsetilsynet frem den knusende rapporten der det slås fast at folk i Nord-Norge ikke får den akutthjelpen de trenger.

I 13 av 20 tilfeller tok det over 60 minutter fra Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) i Tromsø ble varslet til flyet lettet.

Psykisk syke som skal tvangsinnlegges har vært nødt til å vente så lenge som halvannet døgn på transport med ambulansefly.

Frustrerende situasjon for brukere og ansatte

I Nord-Norge er det kun to sykehus som er godkjent for tvungen psykisk helsevern. De befinner seg i Tromsø og Bodø. Særlig pasienter fra Lofoten, Vesterålen, Helgelandskysten og Finnmark har derfor lang reisevei dersom det er behov for tvungen psykisk helsevern.

Fra Sortland i Vesterålen til Nordlandssykehuset varierer ventetiden på transport fra tre til fire timer og opp mot 12 til 24 timer. Andre steder i Nordland og Finnmark har pasienter vært nødt til å vente i mer enn ett døgn på ambulansefly.

STORE AVSTANDER: Det er kun to sykehus i Nord-Norge som er godkjent for tvungen psykisk helsevern.

På legevakta i Vesterålen måtte 21 pasienter fra september 2019 til desember 2020, vente i over 4 timer på transport med ambulansefly.

– Dette er en pasientgruppe som i liten grad kan stå opp for seg selv, og de pårørende er ofte veldig slitne. Det er vi i helsevesenet som ser at dette ikke er bra nok.

Marion Celius, helse- og omsorgssjef Hadsel kommune

STORT ANSVARSOMRÅDE: Marion Celius er leder for Vesterålen legevakt som er en interkommunal legevakt for kommunene Andøy, Øksnes, Bø, Sortland og Hadsel.

Foto: Privat

Det sier Marion Celius. Hun er helse- og omsorgssjef i vertskommunen for Vesterålen legevakt, som Helsetilsynet skriver om i rapporten.

– Det oppleves som frustrerende både for oss som har det overordnede ansvaret, men også for leger og sykepleiere som sitter med ansvaret for behandling av pasientene i ventetiden. Og som i tillegg skal ivareta de andre pasientene på legevakta.

Vet ikke hvem som har ansvaret

Situasjonen rundt ventetid før transport oppleves uverdig for pasientene og utfordrende for personell. Lang ventetid øker også risikoen for tvang og fysisk makt i ventetiden, slås det fast i rapporten.

– Du kan jo tenke deg selv hvordan det er å stå i en kritisk situasjon og se sine kjære som er syke oppleve at politiet kommer, det blir brukt tvang og de får lite hjelp. Det er veldig traumatisk, sier Anne-Grethe Terjesen i Pårørendealliansen.

– Det er trist å se at den mest sårbare gruppen med pasienter, er den som prioriteres sist i helsevesenet. Det er en konsekvens av at man ikke har avklart hvem som har ansvaret.

Det er ifølge Helsetilsynets rapport uklart hvem som har ansvar for pasientene mens de venter på transport.

– Det har oppstått en gråsone om ansvarsforholdet i ventetida, sier Marion Celius ved legevakta i Vesterålen.

Hun forklarer at pasientene faller mellom sykehuset, kommunen og spesialisthelsetjenestens ansvar. Dette er en utfordring kommunen har prøvd å få en avklaring på dette siden 2018, uten å lykkes.

Grafikk responstid luftambulansetjenesten

FINMASKET: Grafikken viser hva som skjer fra en pasient med behov for øyeblikkelig hjelp ringer til et ambulanseflyet kan ta av. På fagspråket heter det arbeidsflytskjema for øyeblikkelig hjelp mellom medisinsk koordinering for ambulansefly (MKA) og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

– Det trengs et helhetlig grep

Terjesen i Pårørendealliansen mener politikerne taler med to tunger når de sier det skal satses på psykisk helse.

– Helseforetakene har sviktet på alle områder, til tross for at de har visst om dette. De gjør ikke noe med det, og det ser ikke ut som det har store konsekvenser for dem.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har kalt funnene i rapporten alvorlige og bedt helseforetakene rydde opp.

Den jobben er Helse Nord allerede i gang med, ifølge direktør Cecilie Daae.

– Det trengs et helhetlig grep i regionen, og det ansvaret må vi og jeg ta.

Hun bekrefter at det er en stor utfordring med transport av psykisk syke og at de har blitt nedprioritert.

– Man prioriterer noen med akutt hjerneslag, men psykisk syke blir nedprioritert på en måte som ikke er akseptabel i det hele tatt og det må vi løse, sier Daae.

Cecilie Daae

LOVER BEDRING: Direktør i Helse nord, Cecilie Daae, mener Helsetilsynet kommer med berettiget kritikk for at somatiske pasienter prioriteres over akutt psykisk syke.

Foto: Bente H Johansen / NRK

Nyheter fra Troms og Finnmark

Programleder Hege Iren Hanssen

Se kveldens Nordnytt med Hege Iren Hanssen