Professor mener man må stenge russisk konsulat i Norge: – Bistår uønskede aktører

– Det er ingen naturlov at Russland skal ha et generalkonsulat i Norge i en utsatt grenseregion.

Det sier professor i russisk historie ved UIT-Norges arktiske universitet, Kari Aga Myklebost. Hun beskriver den sikkerhetspolitiske virkeligheten som stadig tøffere.

– Så må Norge vurdere om det i dag er i norsk interesse å ha et russisk generalkonsulat i et utsatt grenseområde.

Torsdag ble det klart at grensen stenges for russiske turister fra 29. mai. Russland beskriver innstramningene som diskriminering.

Myklebost leder et forskningsprosjekt, som blant annet dokumenterer hvordan konsulatet har lagt til rette for ulike russiske aktører som har kommet over Storskog i løpet av de siste ti årene.

– Blant de mange russerne som kommer av helt legitime grunner, så vet vi at det også er en del russiske sikkerhetsaktører som vi ikke ønsker inn i Norge, sier hun.

Myklebost beskriver også konsulatet som et knutepunkt for Kremls propaganda.

– Særlig knyttet til krigsminnemarkeringer, fordi generalkonsulen insisterer på å videreføre krigsminnemarkeringer i tråd med russisk offisiell propaganda og Kremls forståelse av det de gjør i Ukraina, sier hun.

Hun mener dette ikke gagner norsk offentlighet.

– Jeg tenker at det her er en virksomhet som ivaretar russiske statlige interesser, ikke norske sikkerhetspolitiske interesse.

– Vi er ikke naive

Statssekretær i utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), konstaterer at Norge og Russland er og forblir naboland.

– Vi kan ikke rømme fra vår geografi. Vi trenger fungerende kanaler for å snakke sammen, særlig i krevende tider som nå, sa han under Dagsnytt 18 på torsdag.

Vad Petersson påpeker at Norge har en ambassade i Moskva og et generalkonsulat i Sankt Petersburg, mens Russland har en ambassade i Oslo og et generalkonsulat i Kirkenes.

– Men vi er ikke naive om at russiske utenriksstasjoner også brukes for å dekke uønsket aktivitet.

I fjor ble 15 personer ved Russlands ambassade i Oslo utvist fra Norge. Ifølge norske myndigheter var de etterretningsoffiserer. Russland svarte på dette med å erklære 10 norske diplomater ved ambassaden i Moskva som uønsket.

– Det her er selvfølgelig noe vi kjenner godt til og følger godt med på. Vi utelukker ikke at det kommer nye tiltak for å begrense denne aktiviteten, sier statssekretæren.

Vil stenge havner

Myklebost mener at russiske fiskefartøy ikke skal kunne ha anløp i noen norske havner. Siden 2022 kan de kun legge til kai i Båtsfjord, Kirkenes og Tromsø.

Hun trekker frem at hun ikke er alene om at de tre siste havnene bør stenges.

– Politimesteren i Finnmark har lenge snakket om at de tre siste havnene som er åpen for russiske fiskefartøy bør stenges. Det handler om at den russiske maritime doktrinen, sier eksplisitt at sivile fartøy kan brukes til militære mål.

– I lys av helheten av situasjonen, så er det fornuftig å stenge.

Myklebost påstår at mange i Finnmark opplever en uro knyttet til havneanløpene.

– Det synes jeg vi skal ta på alvor.

Hun får støtte av tidligere grenseinspektør og spiondømte Frode Berg.

– Kanskje burde vi også stenge havnen i Kirkenes. Det ligger tross alt et par russiske trålere her til enhver tid, sier han.

Berg sier det er kjent at det ikke bare handler om fisk om bord de russiske fiskefartøy og at det finnes utstyr om bord som kan brukes til spionasje.

Torsken bryr seg ikke

Statssekretær Vad Petersson sier at årsaken til at de tre havnene fortsatt er åpen for russiske fiskefartøy er fordi Norge forvalter fiskestammene i Barentshavet med Russland.

– Torsken bryr seg ikke om den svømmer inn eller ut av norsk eller russisk økonomisk sone.

Han sier Norge er avhengig av et fungerende fiskerisamarbeid for å bevare fiskestammene i Barentshavet.

– Derfor kan fremdeles russiske fiskefartøy lande fisk i tre havner.

Han utelukker ikke fremtidige endringer.

– Men inntil videre så er det det her som er systemet.