Politikerne trosser folket i Finnmarks største by: Vil bygge sentralskole

– Ungene har fått beskjed om å ikke spise snøen utenfor skolen, fordi det er asbest på taket. Vi trenger virkelig en ny skole, sier Marthe Engdal.

Hun har barn på Komsa skole og vil ikke beholde dagens skolestruktur.

Men det vil imidlertid andre i Alta.

I en meningsmåling gjort av Norstat for NRK, sier 60 prosent av de spurte at de vil beholde skolestrukturen slik den er i dag. Kun 29 prosent vil ha en sentralskole.

Likevel går et flertall av kommunens politikere inn for et nytt bygg på Komsa med plass til over 500 elever.

I tillegg skal skolene Saga, Kaiskuru og Gakori utvides. Bossekop skole skal legges ned og elevene der skal flyttes til Gakori.

Dette ble vedtatt av formannskapet denne uka, og 9. mai skal saken opp i kommunestyret.

– Vi får håpe at politikerne står for vedtaket de har gjort. Men sikker kan vi ikke være. De har jo snudd før, sier Engdal.

– Lytt til elevene

Komsa er en av de 13 skolene i Alta som forfaller fordi politikerne ikke har klart å bli enige om hvilken skolestruktur de skal ha.

Tore Grøtte (SV) mener politikerne i for lang tid har vært styrt av nostalgiske foreldre, som har vært mer opptatt av å beholde sin nærskole, enn å se på kvaliteten på byggene og innholdet i skolen.

– Det er på tide å lytte til elevene og lærerne, sier Grøtte.

Ordfører Monica Nielsen (Ap) er enig.

– Nå er det viktig at vi får gjort et vedtak som kan stå seg over tid, og over valg, slik at vi ikke skaper mer usikkerhet, sier hun.

Skalert ned storskolen

Venstre er det eneste partiet som ikke stiller seg bak formannskapets avgjørelse.

Trine Noodt (V) kjemper for nærskolene og viker ikke i kampen mot en ny sentralskole.

Hun mener at dersom det skal bygges en sentralskole, så vil det si at noen av de mindre skolene må legges ned.

– Meningsmålinga viser at foreldre og innbyggere bryr seg om nærskolene. Det betyr at det er verdt å kjempe for dette, sier Noodt.

Alex Bjørkmann i Alta Høyre sier at det ikke kan utelukkes at noen skoler kan bli berørt.

– Men dette er ikke noe vi har vedtatt. Alle skolene skal bestå i denne omgangen, sier han.

Ordfører Nielsen understreker at nærskoleprinsippet ivaretas med flertallets løsning.

I noen av de første forslagene til ny skolestruktur var det snakk om en storskole med plass til 900 elever.

Dette er skrotet.

– Det nye vedtaket er et kompromiss. Det er en god løsning, som også ivaretar skolene i distriktene. Dette er noe alle burde kunne stille seg bak, sier hun.

Les også Barneskole råtner på rot: – Strømmen går når iPadene lades

Skoler fra forrige årtusen

Flere av skolebyggene rundt om i Alta ble bygd på 50-tallet. Bygget har siden da stått uforandret, ifølge Ronny Berg (Frp).

– Jeg gikk på Bossekop skole for 40 år siden. Det er ikke gjort noe med bygget siden den gang, og det forventes at unger skal være i det. Det er et bygg som burde vært revet.

Sol Suhr Stamnes og Ingrid Mikkelsen Clemens gikk selv på denne skolen. I fjor vinter tok de NRK med inn for å se forfallet med egne øyne. Ingenting har skjedd.

Her er veggene dekket av gammelt lakkert badstupanel og gulvbelegg fra 1953.

– Det er kaldt og ekkelt å gå på gulvet, og doene er veldig ekle, sier Sol.

– Det er veldig kaldt på vinteren og veldig varmt på sommeren, forteller Ingrid.

Flertallet av Alta-politikerne mener tiden er overmoden for et nytt moderne skolebygg tilpasset dagens undervisning.

– Alle andre steder bygges det nye skoler, bare ikke i Alta. Nå er det på tide også her, sier Alex Bjørkmann (H).

Noodt vil heller holde liv i alle nærskolene, slik at de kan pusses opp til dagens standard.

– Det er helt tydelig at foreldre og elever ønsker noe annet enn det som er foreslått. De andre partiene må høre på hva dem sier, mener hun.

– Dette er ikke siste ord.

– De skolene vi bygde på 1950-tallet bærer preg av nettopp det. Bygg-, luft- og undervisningskvalitet er dårlig. Mulighetene en moderne skole gir, får vi ikke gjort med de gamle skolene, sier Bjørkmann.